SARiNOR
Arbeidsseminaret «Søk og Redning (SAR) til havs i Nordområdene» ble arrangert 21. november 2012. Det ble organisert av Maritim21 og Maritimt Forum Nord.
Maritim21 er maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av næringen på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet.
Maritimt Forum er en stiftelse som representerer hele den maritime næringen i Norge. Om lag 700 bedrifter og organisasjoner fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er med. Maritimt Forum Nord er den regionale organisasjonen for Nordland, Troms og Finnmark.
Berg er en av organisatorene bak arbeidsseminaret «Søk og Redning til havs i Nordområdene» som ble holdt i lokalene til Hovedredningssentralen i Bodø. Et syttitals deltakere fra det maritime miljøet, statlige etater, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og forsikringsselskap, diskuterte behovene for bedre redningsberedskap.
Det er den økte oljevirksomheten i nordområdene, som gjør dette til et aktuelt tema. Det samme gjelder forventningene til økt skips- og godstrafikk mellom Europa og Asia dersom mildere klima åpner opp for en nordlig sjørute. Økt turisttrafikk er enda et moment.
Vanskeligere redningsforhold i nord
De tre leddene i en redningsoperasjon er: å varsle om ulykken, finne folkene som er i nød og redde dem så raskt at de overlever.
– Det snakkes ofte om at oljeindustrien i nord skal ha samme beredskap som i Nordsjøen. Det er ikke godt nok. Avstandene til infrastrukturen på land i nordområdene er lenger borte fra et ulykkessted enn det tilsvarende i Nordsjøen. Dessuten er værforholdene tøffere. Temperaturen både i luft og sjø er lavere. Og polare lavtrykk, som er vanskelige å varsle på forhånd, er lokale og gir ofte mer oppkavet sjø enn stormer lenger sør, sier Berg.
Det betyr at det kalde klimaet i nord gir redningsmannskapene mindre tid til å redde liv, samtidig som avstandene gir lengre reisetid ut til ulykkesstedet. Lite lys om vinteren gjør disse oppdragene enda mer krevende.
Oljebransjens ressurser
Slike forhold krever at det finnes nok tilgjengelige ressurser til at redningsmannskapene blir i stand til å organisere søk- og redningsaksjoner raskt nok. Men også nye redningshelikoptre vil ha begrenset rekkevidde. Her kan oljevirksomheten bli en god støtte. De utgjør en økt ulykkesrisiko, men blir også en verdifull beredskapsressurs.
– Oljenæringen er pålagt å ha egen beredskap. Det dreier seg om helikoptre på plattformene og egne beredskapsfartøy i nærheten. Disse resurssene blir tilgjengelige også for andre som skulle komme i nød, sier Berg.
Oljeplattformer og bøyelastere med helidekk kan øke rekkevidden til redningstjenestens helikoptre, da de vil fungere som bensinstasjoner til sjøs. Det betyr ikke at man kun skal basere seg på oljebransjens beredskap. Ulykker kan skje også i områder langt fra der det er oljevirksomhet. For eksempel kan fiskebåtene fiske langt borte fra oljeplattformene. Skip i et ulykkesområde vil alltid være en vesentlig ressurs i søk- og redningsaksjoner.
God oversikt over tilgjengelige ressurser, og en felles situasjonsforståelse, øker sannsynligheten for at aksjoner får vellykket resultat.
– Eksisterende og kommende ressurser for redning og søk må utnyttes bedre enn i dag. Som nå, bør dette være en dugnad der alle interessenter bidrar. Man kan ikke forvente at myndighetene alene kan stille med nok ressurser til å kunne takle alle søk- og redningsoppdrag i nordområdene, sier Berg.
Bruk Barentswatch til informasjonsdeling
Frode Kjersem, som er prosjektleder i Barentswatch, deltok på arbeidsseminaret i Bodø.
– Det å sikre felles situasjonsforståelse er en av våre primæroppgaver. Det finnes mange ressurser rundt om i landet som kan brukes i søk- og redningsoperasjoner. Problemet er at man ikke vet hva de andre har. Denne informasjonen kan deles gjennom Barentswatch, sier han.
Ifølge Kjersem var arbeidsseminaret nyttig fordi etatene og organisasjonene trenger å møtes for å diskutere beredskap ut fra deres ulike synsvinkler.
– Det burde vært et fast forum med jevnlige møter der ulike fagmiljø kan diskutere relevante utfordringer knyttet til arbeidet med søk- og redningsoperasjoner, sier han.
Kartlegger ressursbehov
Etter arbeidsseminaret i Bodø skal det før årsskiftet utarbeides en skisse for et hovedprosjekt. I 2013 skal hovedprosjektet kartlegge gapet mellom dagens situasjon og de nødvendige ressursbehovene som trengs når aktiviteten øker i nord. Det skal også vises hva som skal til for å lukke dette gapet innen rimelig tid.
Kjersem er opptatt av at hovedprosjektet ikke blir en rapport som støver ned i en skuff, men at den munner ut i konkrete tiltak for å bedre søk- og redningsberedskapen i nord.
– Dette må ha politisk forankring, slår han fast.
– Flere departementsfolk har vært til stede under møtene. De som skal jobbe videre med hovedprosjektet får utfordringen med å forankre dette politisk, sier Tor Einar Berg.
Han tror det blir kostbart å forbedre søk- og redningsberedskapen.
– Men det er bedre å være proaktiv enn reaktiv. I Norge snakker vi mye om å være føre var. Nå er det tid for å gå fra prat til handling. Altfor ofte kommer midlene først etter at ulykker har skjedd. Norge bør ta lederrollen i arbeidet med å forberede søk- og redningsoperasjoner i arktiske farvann, sier Berg.