Rørene utgjør drøye 9300 kilometer, noe som tilsvarer i underkant av avstanden fra Oslo til Cape Town. 7400 kilometer av rørledningene fra norsk sokkel er eksportrørledninger, der gassledningene utgjør majoriteten. Norsk gass er sentral for energiforsyningen i Europa og blir eksportert til alle de store konsumentlandene i Vest-Europa.
Fra Norge til 26 land
Norsk sokkel dekker 17 prosent av behovet i EU-området, som består av 26 land. I de tre største mottakerlandene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, kommer nå mellom 30 og 40 prosent av gassen fra Norge. Russland er fortsatt største leverandør, mens Norge holder en god andreplass.
Gassvirksomheten utgjør en økende del av petroleumssektoren, og gir staten store inntekter. I fjor var gassproduksjonen alene på 70 milliarder kroner. Halvparten av dette ble eksportert, mens om lag 40 prosent gikk til injeksjoner i oljefelt for å få ut mer olje. Mesteparten av denne gassen kan utvinnes senere. Kun 3,5 prosent av gassen ble brukt innenlands. Gassco er et non-profit-selskap som betjener i alt 30 leverandører av gass til Europa.
Store utbygginger
I 2013 anslås det at investeringene til olje- og gassvirksomheten vil ligge på ca. 194,3 milliarder kroner. Av dette er 35 milliarder øremerket leting. Til sammenligning var Norges BNP for 2011, 2601 milliarder kroner. De største utbyggingsinvesteringene i 2013 er ventet å komme på Goliat, Eldfisk II og det nylig godkjente prosjektet, Edvard Grieg. Generelt kan man si at det stadig letes lenger nord mot Barentshavet.
Rør eller fabrikk?
Sett i lys av de store investeringene på norsk sokkel i tiden som kommer, dukker spørsmålet opp: Hvordan skal vi få gass og olje i land? Bygge ut rørnettverket, eller kombinere med skytteltankere?
Gassco, som drifter det norske rørledningsnettet, har levert en stor studie til Olje- og energidepartementet der man blant annet har vurdert mulighetene og forutsetningene for å bygge et gassrør fra Barentshavet. Dette kan kobles til det eksisterende rørledningsnettet fra norskekysten, og vil være viktig for Norge for å opprettholde sin posisjon som stabil gasseksportør til Europa. Om signalene fra Europa derimot skulle tyde på at de ikke ønsker store gassleveranser i årene fremover, er et annet alternativ være å frakte gassen på skip til eksempelvis Japan og andre asiatiske land.
Enkelte interesser vil heller ha en ny fabrikk for flytende naturgass (LNG=liquefied natural gas) til Melkøya utenfor Hammerfest hvor det er bygget et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvit-feltet. Enkelte frykter at et gassrør på ny vil gjøre Finnmark til kun en råvareprodusent, mens en utvidelse av LNG-anlegget vil sikre arbeidsplasser i nord. Oljeselskapet North Energy argumenterer på sin side sterkt for at man trenger en rørledning som også har kapasitet til å transportere gass fra nye funn.
Produksjonsfall
I følge dagens prognoser tyder det på at den norske gassproduksjonen vil falle etter 2020. Dette avhenger av hvilke, og størrelsen på, fremtidige funn. Det er knyttet høye forventninger til funn i Barentshavet der det er planlagt omfattende leteaktivitet fremover. Samtidig er det forventet åpning av nye områder for leting, som det tidligere omstridte delelinjeområdet mot Russland.
Den viktige infrastrukturen
Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) er et prosjekt som finansieres av 11 olje- og gasselskaper. Prosjektet omfatter en 500 kilometer rørledning fra funnet Aasta Hanteen til Nyhamna i Møre og Romsdal med mulig oppkobling for de framtidige feltene Linnorm og Zidane, og med oppkobling mot rørledningen Åsgard Transport. I tillegg omfatter NSGI kapasitetsutvidelser og tekniske løsninger ved prosessanlegget i Nyhamna.
Gassco har anbefalt å føre gass fra Aasta Hansteen, Linnorm og andre funn i Norskehavet til prosessanlegget i Nyhamna, der det allerede er gjort store investeringer. Fra Nyhamna kan gassen fra Norskehavet kunne eksporteres i transportsystemet Langeled der det er ledig kapasitet.
Gassco gjør utredninger som skal identifisere de løsningene som gjør det mulig å maksimere verdiskapningen av petroleumsressursene. I denne sammenheng er infrastrukturen av avgjørende betydning.
Kartet under gir en oversikt over gassrør (røde) og oljerør (grønne) på norsk sokkel. (Kjelde: Oljedirektoratet)
