Ta en gravid reke. La henne føde i litt for varmt vann. Tilsett CO2og olje. Nei, det er ikke oppskriften på en ukonvensjonell rekecocktail, men klimaforskning.
– Vi tar gravide hunnreker og legger dem i forskjellige akvarier. Her føder hver reke 1000–1500 larver. Av disse beholder vi cirka 200, som vi flytter til et annet akvarium, slik at vi kan holde øye med ett kull, sier Maj Arnberg, doktorgradsstipendiat ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). – Så ser vi på utviklingen av rekelarvene og hvilke som overlever.
Så brutal kan klimaforskning være. I en hall utenfor Stavanger står det mellom 30 og 40 akvarier, hvor det sirkuleres kjølig havvann inn fra Nordsjøen. I disse lever det reker og koraller, som uten selv å vite det har blitt sendt inn i framtiden, til slutten av dette århundret, for å gi forskerne svar på hvordan artene vil takle klimaendringer og oljesøl.
Ifølge FNs klimapanel vil verden være et varmere sted i 2100. Vi har sett grafene og hørt foredragene, men vi vet likevel ikke helt hva det innebærer å leve i en verden som er to til tre grader varmere. Blant rekene til Arnberg er det derimot noen som har et ganske godt inntrykk av hva det vil si. De fødes inn i en ferdig oppvarmet verden. 2,5 grader varmere for å være nøyaktig. Og de liker det ikke spesielt godt.
Surt og varmt
Akvariene på IRIS i Stavanger simulerer forskjellige framtidige scenarioer: et varmere hav, et surere hav og et hav som er både varmere og surere. I tillegg tilføres det små dråper oljesøl i noen av akvariene for å finne ut hvilke kombinasjoner som er verst. Så sammenlignes utviklingen til disse rekene med den til dem som lever i akvariet med den vante komforttemperaturen på 6,7 grader og normalt pH-nivå på 8,1. pH-verdien vil si surhetsgraden i havet.
Omtrent en fjerdedel av de CO2-utslippene som menneskene står bak, absorberes av havet. Dette bidrar til at temperaturen i atmosfæren ikke stiger så raskt som den kunne ha gjort, men det fører også til at havet blir surere. Når CO2 oppløses i sjøvannet, dannes det kullsyre, som gjør at havet får lavere pH. Ifølge FNs klimapanel har havets pH-verdi sunket med pH 0,1 siden førindustriell tid. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke med dagens tempo, vil havets pH falle fra dagens nivå på omtrent pH 8,1 til pH 7,8 innen 2100, skriver klimapanelet i sin siste hovedrapport fra 2007. IRIS baserer seg på det regionale scenarioet for Nordsjøen, som er pH 7,6.
Forsøkene ved IRIS viste at av surhet og temperatur er det temperatur som er mest utslagsgivende for hvordan rekelarvene utvikler seg. Forskerne fant at når rekene fikk vokse opp i havvann med lavere pH, gikk utviklingen saktere og det tok lengre tid å komme gjennom de første fire larvestadiene. De rekene som ble utsatt for både surere og varmere hav, vokste derimot raskere. Det kan i første omgang høres positivt ut, men den raske veksten førte også til at de ble både kortere og fikk lavere vekt. Utviklingen gikk rett og slett for fort:
– Rekene spiser mer, puster mer og utviklingen går raskere, men det skjer trolig på bekostning av størrelsen, sier Arnberg.
Rekelarvene spiser alger og små hoppekreps, og når utviklingen går raskere enn vanlig, kan det medføre at larvene kommer ut av synk med oppblomstringen av alger og zooplankton, noe som kan innebære at de ikke får i seg den næringen de trenger. Hvis larveutviklingen derimot går saktere enn normalt, kan dette gi økt risiko for ikke å finne mat eller for å bli spist før man blir voksen reke.
– Vi så også at det klekkes færre larver i høy temperatur, mens i det andre forsøket var det høyere dødelighet blant rekelarver som var utsatt for både økt temperatur og havforsuring. Dette tyder på at klimaendringene kan påvirke rekrutteringen av reker, sier Arnberg.
«Rekruttering» er biologspråk for å si noe om hvordan bestanden påvirkes. Dersom det dør flere reker enn det klekkes, er rekrutteringen negativ.
Liker ikke olje
Det er imidlertid ikke bare havforsuring og økende temperaturer rekene langs norskekysten trenger å uroe seg for. Nabolaget deres er også rikt på fossile energikilder i form av olje. Med oljeaktivitet finnes det også en fare for ulykker, og derfor ønsker forskerne å finne ut hvordan et eventuelt oljeutslipp påvirker rekene.
– Foreløpige resultater fra forsøk viser at oljesøl gjør at rekelarvene spiser mindre, vokser litt saktere og dermed blir mindre, sier Arnberg.
De minste rekelarvene var de som ble utsatt for full pakke: både olje, lavere pH og høyere temperatur.
– Larvene som ble utsatt for kombinasjonseffekten framtidig hav og oljesøl, ble de minste. I et klima hvor larvene allerede er mindre på grunn av økt havtemperatur, kan dette bety at rekene er enda mer sårbare for oljesøl, sier Arnberg.
Robuste koraller
Ordet «korallrev» maner fram bilder fra Great Barrier Reef, stillehavsøyer og avsidesliggende atoller. Fullt så langt trenger man imidlertid ikke å reise for å finne koraller. Forskningsleder på IRIS Thierry Baussant finner sine hovedsakelig utenfor Trondheim.
– Norsk institutt for naturforskning henter opp koraller til oss på omtrent 40 meters dyp i Trondheimsfjorden, men de fleste kaldtvannskoraller lever på flere hundre meters dyp, sier Baussant.
Korallene av typen Lophelia pertusa hentes opp med en undervannsrobot, fraktes til Stavanger og plasseres i akvarier. Som med rekene til Arnberg er forskerne interessert i hvordan klimaendringer og utslipp fra oljeindustrien kan komme til å påvirke korallrevene langs norskekysten.
– Revene spiller en viktig rolle i havets økosystem, og de finnes mange steder hvor det i dag er oljeaktivitet. Derfor er det viktig å forstå hvordan de takler å bli eksponert for boreslam, sier Baussant.
I motsetning til rekene utsettes ikke korallene for temperaturøkning, ettersom det antas at temperaturen i mindre grad vil endre seg på det dypet korallene lever. Men havforsuring og følger av oljeaktivitet slipper de ikke unna i forskernes eksperimenter.
Forskerne tilførte akvariet boreslam over en periode på halvannen måned for å simulere realistiske forhold. Korallene viste seg å være tolerante for dette og klarte seg relativt bra, ifølge Baussant. De trivdes imidlertid ikke spesielt godt i surt hav.
Hos korallene førte havforsuring til redusert vekst av kalkskjellettet og redusert aktivitet av polyppene. Boreslam alene ga ikke slike effekter, men når vi kombinerte forsuring og boreslam førte det til økning i slimproduserende celler og endret genekspresjon. Effekten av havforsuring og boreslam var forsterkende for denne typen effekter, sier Thierry Baussant fra IRIS.
Utskilling av slim er et tegn på at korallen er stresset og ønsker å beskytte seg og holde seg ren, mens polyppaktiviteten ble «redusert», betyr i praksis at korallene sluttet å spise. Forskerne tilsetter små krepsdyr i akvariene. Korallene fanger disse med polyppene sine, og på den måten tar de til seg næring. Denne aktiviteten filmes kontinuerlig, slik at forskerne kan analysere endringene i aktiviteten under forskjellige forhold. De fant at forsuringen av havet førte til at polyppene i lengre perioder var trukket inn i skjelettet istedenfor å være ute og fange mat, slik de vanligvis gjør.
Alt henger sammen
De tidsreisende i akvariene i Stavanger har gitt beskjed om at klimaendringene gjør hverdagen deres vanskeligere. Og når ett ledd i næringskjeden endres, så kan det ha konsekvenser for dem som befinner seg hakket over i kjeden. Alt henger som kjent sammen med alt.
– Rekene er en økonomisk og økologisk viktig art. Det er mange fiskearter, for eksempel lodde og torsk, som lever av dem, sier Arnberg om rekene sine. – Korallrev er oaser på havbunnen som er viktige gyte- og gjemmested for flere fiskearter, sier Baussant.
Klimaendringer og oljevirksomhet kan med andre ord få konsekvenser helt opp til middagsbordet og rekesmørbrødet. Men i motsetning til med rekene og korallene i Stavanger, vet vi ikke nøyaktig hvordan klimaendringene vil påvirke matfatet vårt og livene våre. Vi må bare vente og se. I mellomtiden fortsetter forskerne å kikke inn i akvariene i Stavanger, på jakt etter svar.
Skrevet av Eilif Ursin Reed.
Artikkelen er hentet fra CICEROs nettsider.