Testet digitalt verktøy i redningsøvelse

Arbeidet er godt i gang, men for å være sikker på at vi går i riktig retning så må verktøyet stadig testes i konkrete situasjoner. I slutten av mars ble en prototype brukt i en større øvelse i søk etter savnede personer ved Vaulen i Stavanger.   

Øvelsen ble holdt i forbindelse med at den operative ekspertbrukergruppen, som jobber med utvikling av Felles aksjonsstøtte, var samlet hos Hovedredningssentralen på Sola. Teamet fra BarentsWatch, den operative ekspertbrukergruppen og representanter fra den juridiske gruppen møtes jevnlig for å ta prosjektet videre. 

Mer effektiv redning 

Det var FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) som bisto med å arrangere øvelsen, slik at verktøyet kunne testes og demonstreres. Søket ble gjort både på vann, langs strand, på vei og i skog. Totalt var det 81 frivillige i sving, enten som øvingsledelse, letemannskaper eller dykkere. Det ble tatt i bruk hunder, båter, ATV og droner, og alt ble koordinert fra kommandoplassen med kart- og ressursplanlegging. Blant organisasjonene var Norsk Folkehjelp, Norsk Radio Relæ Liga, Røde Kors Hjelpekorps, Redningsselskapet, Speidernes beredskapsgruppe og Norske Redningshunder.  

 

— De frivillige øvde på å samvirke godt og effektivt, og vi observerte de digitale hjelpemidlene som var i sving. I tillegg så vi hvordan et Felles aksjonsstøtteverktøy kunne bidra til å heve kvalitet og effektivitet i gjennomføring av søk og redningsoppdrag, forklarer produkteier Anna Karlqvist i BarentsWatch. Hun og utviklerne har en tett dialog med representanter for de operative brukene.  

 

— Dette er helt essensielt for effektiv bruk av utviklingstimer og for at vi i det hele tatt raskt skal komme i mål med en brukbar applikasjon, legger hun til. 

Brukerstyrt utvikling

Alle tjenester i BarentsWatch utvikles basert på brukerbehov, så her kommer øvelsen inn som et viktig element i måten det jobbes på. I dialog med operative brukere blir det lagt føringer til hvordan tjenesten bør fungere. Det utvikles først en minimumsversjon som kan prøves ut. Konseptene for tjenesten blir mer tydelige, og de operative brukene får noe konkret å forholde seg til.  

 

Når en tjeneste blir tatt i bruk i et reelt scenario, som i øvelsen ved Vaulen, blir mangler og problemer håndfaste. For å ta de gode utviklingsvalgene, til å endre de små detaljene i designet, bli kreative på å finne løsninger som faktisk gjør det mulig å bruke verktøyet i sludd og regn, så trenger utviklere, designere, prosjektleder og jurister stå side om side med brukere og sammen oppleve problemene og utfordringene. En tjeneste må og skal videreutvikles sammen med menneskene den skal betjene. 

 

— Som gruppe har vi noen hypoteser. Vi tester dem, modifiserer dem, og utvikler dem. Tjenestene utvikles kontinuerlig, og brukerne ser resultat og nye utfordringer. Sammen driver vi med innovasjon, poengterer Karlqvist. 

 

En felles situasjonsforståelse

Forespørselen om å lage et Felles aksjonsstøtteverktøy for redningstjenesten kom fra Hovedredningssentralen (HRS) tidlig i 2022, med bakgrunn i å bygge videre på tjenesten Felles ressursregister (FRR). Formålet er å redusere tap av liv og helse ved å heve kvalitet og effektivitet i gjennomføring av søk og redningsoppdrag i Norge. Verktøyet skal bidra til at man vesentlig raskere enn i dag kommer i gang med innsats ved en hendelse. Et felles verktøy vil gi en felles situasjonsforståelse under en aksjon og legge til rette for styrket samvirke mellom de ulike offentlige, private og frivillige aktørene. Verktøyet vil erstatte manuelle (analoge) løsninger eller løsninger som ikke har tilfredsstillende informasjons- eller datasikkerhet og heller ikke i tilstrekkelig grad tar personvernhensyn. 

 

Redningstjenestens behov og brukere er ikke nye for BarentsWatch. Kystverket har alltid hatt et nært samarbeid med HRS, og BarentsWatch har siden oppstart levert digitale tjenester for samhandling og delt situasjonsbilde til HRS.

BarentsWatch har siden 2017 vært aktiv i norsk redningstjeneste gjennom Felles ressursregister. Ikke bare HRS og politiet, men også brann, IUA (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) og Kystverket Miljøberedskap er brukere av et verktøy for ressursstyring for effektivere innsats for å redde liv, helse og miljø.

Mange frivillige mannskaper har gjennom FRR mobilapp oppdatert sin status og sin posisjon, og for HRS og politiet er det enklere å gripe rett ressurs på rett plass til rett tidspunkt. Frivillige organisasjoner har gjennom mange år brukt sin egen oppdaterte informasjon til å kalle ut mannskaper til aksjon gjennom FRR Varsling. Det å kunne se ressursene i kartet, ikke bare før aksjonen, men også under aksjonen ble for mange år siden tatt opp som et spørsmål om sikkerhet for mannskapene.  

På Digitaliseringskonferansen i slutten av mai vil verktøyet bli ytterligere presentert. Direktør Jon Halvorsen ved Hovedredningssentralen, produkteier Anna Karlqvist i BarentsWatch og beredskapsleder Stig Mebust i Norske Redningshunder vil fortelle hvordan teknologi og samspill hjelper aktørene til å vinne tid under redningsaksjoner. 

Les mer om prosjektet Felles aksjonsstøtte på HRS sine nettsider.