– I januar testet vi ut hvordan det er å feste sensorpakker på knølhval utenfor Vesterålen, forteller Petter Kvadsheim, forsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Flere hundre hvaler, både knølhval, spekkhuggere og finnhval, beitet i vinter på sildestimene i fjorden mellom Andøya og Senja. Dette spektakulære naturfenomenet gledet ikke bare fastboende og turister på hvalsafari. Forskerne fra FFI benyttet anledningen til å teste ut festeanordningen for sensorpakkene. Ved hjelp av et lufttrykksdrevet gevær ble sensorpakkene i iPhone-størrelse festet på dyra. En sjokkdemper, som tar opp energi fra prosjektilet, skal sørge for at dyra ikke skades. Sensorpakkene løsner fra hvalene etter 20 timer.
– Vi fikk testet mye. Blant annet viste sensorene at knølhvaler dykker opptil 140 meter ned i fjorden. Men noe justering må til før det fungerer optimalt, sier Kvadsheim.
Sonartesting i sommer
I juli skal FFI sammen med Havforskningsinstituttet og et internasjonalt forskerteam, bruke sensorpakkene til å finne ut hvordan hvalene reagerer på fregattenes sonarsignaler. Testingen skal foregå på knølhval, vågehval og nebbhval i Lofoten og ved Jan Mayen. Spesielt de to siste hvalartene antas å være spesielt sensitive overfor menneskeskapte lyder.
– Sammen med FFI og flere utenlandske institusjoner gjorde vi et forsøk på en vågehval. Denne hvalen viste sterk reaksjon på sonaren ved å øke farten kraftig, forteller Lise Doksæter Sivle, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Knølhval blir merket med sensorpakke. Foto: FFI/Shingo Minamikawa.
Ifølge Kvadsheim kan hvaler ta fysisk skade hvis de er så nær som noen titalls meter fra en sonar. Men det største problemet er endret adferd. Spekkhuggere og spermhval har sluttet å beite når en sonar kom inn i området. Fisk ser ikke ut til å være like ømfintlige.
– Sild har følsom hørsel i langt større grad enn torsk og laks. Derfor var det bekymring for hvordan sild og brisling reagerer på forstyrrelsene. Men forsøk vi har gjort sammen med Havforskningsinstituttet viser at sonarer ikke er noe problem for silda, sier Kvadsheim.
Sivle, som tok doktorgrad i hvordan sild påvirkes av sonar, bekrefter det.
– Alle våre forsøk viste at silda ikke reagerte i det hele tatt på Forsvarets sonarer. Derimot flyktet silda nedover i dypet når vi spilte av lyd fra spekkhuggere eller motorbåter, noe sild gjør når den blir skremt, sier hun.
Håndterbart problem
Det er mye hval i Forsvarets øvingsområder. Sommerens forsøk kan gi flere svar på hvordan sonarer påvirker hvalene. Mer kunnskap kan gjøre problemet håndterbart.
– Det bør gå fint an å bruke sonarer i norske farvann, bare man tar hensyn og har gode operative rutiner. Allerede nå startes sonaren på redusert nivå. Da får dyra en advarsel slik at de kommer seg vekk før sonaren settes på normalt nivå, sier Kvadsheim.
Spekkhogger jager sild i Andfjorden. Foto: FFI/Sanna Kuningas.