Med et basseng på 5,5 kubikkmeter skal Kartverket illustrere hvordan de driver med både sjømåling, sjekker havnivå og ser på tidevannet. Utgangspunktet for for å utarbeide og vedlikeholde sjøkart som dekker alle hav- og kystområdene i Norge og rundt Svalbard.
Mysterier i havet
For forskere over hele landet er det mange mysterier som skjuler seg i det våte element. Forskningsdagene går av stabelen i dagene 18. til 29. September, og har i år hav og vann som tema.
Et ganske omfattende område for arrangørene i Forskningsrådet, men så er da også vann grunnlaget for alt liv. I tillegg dekker det 70 prosent av jordas overflate, og berører oss på så mange vis.
Forskningsrådet administrerende direktør, Arvid Hallén, peker på at havet rommer de tre viktigste norske næringsklyngene – offshorevirksomhet, maritime næringer og sjømatnæringen. Hav og vann kan også knyttes til en lang rekke konkrete forskningstemaer.
– Temaet «hav og vann» gir også mulighet til å skape ekstra oppmerksomhet om forskningspolitisk sentrale temaer, som klimautfordringer, vekst i sjømatnæringen, fornybar energi og petroleum, forteller Hallén på nettsidene til Forskningsdagene.
Norge er en havnasjon med en samlet kystlinje på 100.915 km. Det er to og en halv gang så lang som jordas omkrets ved Ekvator. Denne geografien, på godt og vondt, har til alle tider lagt grunnlaget for bosettingsmønster, transport, næringsliv og matproduksjon.
Forskningstorget
Fredag 20. og lørdag 21. september er spesielt mange byer fylt med forskningsaktiviteter for store og små.
Med Kartverkets ubåt, en enkel variant av en SeaPerch eller ROV, kan du få vite hvordan de foretar sjømåling og hvorfor. Farkosten som nå skal brukes er i tillegg laget på bestilling fra Kartveket av en gruppe barn og ungdom i alderen 12 til 14 år.
På Forskningstorget i Stavanger lørdag kan du lære mer om hvordan sjømåling blir brukt til å lage tidevannstabeller og hvorfor vi har tidevann.
For å få dette til må bare brannvesenet i byen hjelpe til med å fylle opp 5,5 kubikkmeter med vann i et basseng. Ubåten som skal styres rundt ble testet sist lørdag.
Her fra en test i Bjåvatnet ved Brusand. Foto: Boele Kuipers.
Kva skjuler kysten?
Det skal Havforskningsinstituttet prøve å svare på under Forskningstorgets to dager i Bergen - fredag og lørdag.
Her er oppfordringen å lære mer om det rike dyrelivet i kystfarvatna og møte forskere som kan fortelle om de ulike fiskene du kan få når du fisker frå land eller frå båt ute i fjorden.
Men selv med et yrende dyreliv og et eksepsjonelt matfat, er det også noen svært negative temaer rundt og i kystsonen.
Mikrosøppel - Når plastposen blir mat for fisk og sjøfugl
Søppel i havet kommer for det meste fra land, fraktet med elver, vind eller menneskelig aktivitet. Av søppel på havbunnen, i løse vannmasser og langs strendene utgjør plast så mye som 70-80 prosent.
Under Forskningstorget i Oslo på fredag og lørdag presenteres både makro- og mikrosøppel. Førstnevnte variant er lett synlig og lar seg samle inn.
- Det avfallet som består av partikler som er mindre enn 1 mm kaller vi gjerne mikrosøppel, og den største andelen av dette er bitte små plastpartikler. Mange marine dyr lever av å filtrere vann for å skaffe seg mat, og da vil de være utsatt for å få i seg miljøgifter, sier Lars Johan Naustvoll, seniorforsker hos Havforskningsinstituttet.
Han legger vekt på at disse dyrene igjen blir spist av større fisk og dyr oppover i næringskjeden. Opphopningen av miljøgifter kan igjen gi helseskadelige virkninger for oss mennesker.