I Rekvika ved Skulsfjord i Tromsø var det ingen mangel på plastsøppel denne våren. Som navnet tilsier kommer det stadig inn nytt påfyll, hvert år. Og hvert år er en gjeng tilbake for å rydde. Nå i vår skulle det vært for 19. gang og ryddegjengen i Ren kyst har 10 års jubileum.
Grundig OSPAR-registrering
Ren kyst begynte som en spontanrydding av denne ene stranda i april 2010. Senere ble de en del av OSPAR-strendene i Norge. Ei av fem steder på fastlandet og to på Svalbard som hvert år ryddes en eller flere ganger, og alle gjenstander som blir funnet registreres svært grundig etter en protokoll fra OSPAR (Oslo-Paris-konvensjonene for bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). Det er om lag 100 steder i Europa der det samme gjøres, for å få statistikk om mengder og sammensetning og regionale forskjeller på marint avfall.
I 2020 har Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) fått i oppdrag å følge opp de 7 nasjonale OSPAR-strendene. De har fått ansvar for å koordinere arbeidet med rydding, registrering av ryddeinformasjon og rapportering inn til databasen i Norge. I tillegg skal SOMM legge frem forslag til en eventuell utvidelse av OSPAR-strendene i Norge i løpet av året. Dette skal gjøres i samråd med Miljødirektoratet.
Registrering av plastsøppel i Rekvika utenfor Tromsø. Foto: Bo Eide.
- Vi gleder oss til å se på en utvidelse av OSPAR-strendene nasjonalt i år, sier prosjektleder Anja Meland Rød.
- Denne registreringen er et nyttig bidrag til ytterligere kunnskap om trender og ulikheter innenfor samme strand over en lang tidsperiode. I tillegg får vi mulighet til å se effekten av tiltak som er gjort. Et interessant tema i 2020 er om man vil finne flere gjenstander som masker og engangshansker langs de europeiske OSPAR strendene knyttet til situasjonen med koronaviruset.
Strandrydding hjelper
Av denne og andre typer registering følger det også noen oppturer. En av konklusjonene er at det hjelper å rydde plast langs kysten vår. En ny rapport viser at innsatsen fra frivillige gjør at det blir funnet stadig mindre søppel. Bak tallene har forskere analysert mengden søppel på strendene i Lofoten fra 2011 og til 2018. Her har over 1600 frivillige deltatt hvert år i det som totalt har blitt over 800 strandryddeprosjekter.
- Studien gir gode bevis på at strandsøppel er i moderat nedgang, sier Marthe Larsen Haarr fra SALT til NRK. De har sammen med Lofoten Avfallsselskap (LAS) kommet fram til tallene. Mengden søppel som kommer inn per 100 meter strand har blitt redusert med 25 kilo i løpet av de åtte årene. Men det er stor variasjon i marin forsøpling langs den lange kysten vår. Nevnte Rekvika kan være et eksempel her.
For hvorfor samler det seg så mye plastsøppel her?
- Vika ligger sørvestvendt, og fungerer litt som enden i en trålpose. Det som kommer med havstrømmer og vind fra både lokalt og lenger ut i havet har lett for samles her. Vi har funnet ting som har kunnet spores tilbake til Kaldfjorden, Kristiansund og Nova Scotia i Canada her, forklarer Bo Eide, klima- og miljørådgiver hos Tromsø kommune.
- Og mengdene søppel som nå ligger synlig i området skyldes mye pålandsvær denne vinteren, kombinert med flere tilfeller av høyvann. Svært mye av det som nå ligger innover graset og i steinfjæra er gamle saker som er vasket frem fra vollen i vinter.
Gamle synder
Med andre ord er gamle synder gravd opp til overflaten. Faktisk så mye at årets registrering vil har liten verdi og derfor utgår. Derimot blir det svært viktig å rydde helt ned i år.
Det er satt opp skilter i Rekvika som sier at frivillige ryddere ikke skal ryddes der ettersom det er ei OSPAR-strand. I år blir det annerledes.
- Jeg tenker at det er like bra at vi bare setter noe over skiltene våre, og sier til så mange som mulig at de gjerne kan rydde i Rekvika nå, så kanskje vi får den ren i løpet av sommeren.
Så grunntanken rundt disse OSPAR-strendene er å registrere/analysere hva som kommer inn av nye mengder med søppel?
- Det er vel slik opprinnelig, at nettverket av strender i Europa som blir ryddet, skulle gi statistikk om mengder og sammensetning, og gi tidsserier på dette. Da nettverket ble utvidet til Norge, så var det en vel rask prosess med utvelgelse av strender, der primært geografisk spredning var viktig. Samt steder der det var folk som man visste kunne rydde og registrere. Stranda i Rekvika og på Hvaler utmerker seg ved å være noen av de mest forsøplede av de alle. Og tanken var definitivt å registrere alt nyankomment, mellom to og fire ganger i året. I Norge ryddes de bare to. Rekvika er noe spesiell, i og med at det er stor rullestein og tangvoll, som med ulike mellomrom får skikkelig juling. Slik som i vinter, da det ble hostet opp store mengder med åpenbart gammelt søppel. Det lager jo helt klart trøbbel i systemet. Nå har jo SALT gjennomført et prosjekt for å se på en mulig utvidelse av overvåkingsnettverket, og de konkluderer vel med at flere lokaliteter må til for å få et godt bilde. Årets situasjon i Rekvika viser jo hvor store usikkerheter det egentlig er i slike ryddetall.
Kartlegger strømmen av søppel
Nettopp derfor er kartlegging og overvåking av plastforsøpling i havet så viktig. Et initiativ kommer nå fra bedriftsklyngen Marine Recycling Cluster (MRC) som i januar ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters som finansieres av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva.
De forklarer at deres kartleggingsverktøy er satt sammen av fem nivåer med data: Satellitt-bilder, drone-bilder, gliders, havstrømsmodellering og feltdata. Verktøyet skal gjøre det mulig å kartlegge forekomster, konsentrasjoner, bevegelsesmønstre og plasttyper som flyter i overflaten eller ligger i strandsonen.
Overordnet presiserer de at det i Asia er store problemer med at husholdningsavfall strømmer ut i havet fra elvene, mens i nord (som i norske farvann) er det største problemet plastavfall fra industri, havbruk og fiskeri.
– Kartleggingsverktøyet vil kunne hjelpe myndigheter til å planlegge opprydding og forebygging bedre, sier Terje Kristensen som er ansvarlig for dronevirksomheten ved Andøya Space Center til MRC sine nettsider.
Havforskningsinstituttet ønsker også å tilby et kart som viser utsatte områder for stranding av plast langs hele norskekysten. Her er det strømmodeller som skal vises i et kart. Åpne data som etter planen skal inn i blant annet verktøyene Rent hav og Rydde. Henholdsvis for å hjelpe de som jobber med marin forsøpling og frivillige som engasjerer seg i ryddeaksjoner langs hele kysten.
De ønsker nå å validere modellen gjennom å sammenligne med data samlet inn av frivillige og andre aktører som har jobbet med ryddeaksjoner, allerede innsamlet data fra Hold Norge Rent. Mer nøyaktighet rundt hvor plastsøppelet samler seg vil kunne effektivisere arbeidet med å rydde opp.
Figuren viser fordelingen av de mest forekommende funnene i Rekvika:
Dette er OSPAR
- Konvensjonen ble ferdigforhandlet i 1992 og arbeidet ledes av OSPAR Kommisjonen, som består av representanter for de 15 medlemslandene og EU-kommisjonen.
- OSPAR gjennomfører nødvendige tiltak for å beskytte økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren.
- Klima- og miljødepartementet (KLD) er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for oppfølging av OSPAR-konvensjonen.
