På MAROFF-seminar. Fra venstre: Annik Magerholm Fet (NTNU), Kristin Maurstad (Fram Flora AS), Arthur Almstad (Forskningsrådet), Rune Volden (Ulstein Power & Control AS), Arne Ove Rødstøl (Ulstein Power & Control AS), Vebjørn Walderhaug (Forskningsrådet) og Sigurd Falch (Forskningsrådet).
På MAROFF-seminar. Fra venstre: Annik Magerholm Fet (NTNU), Kristin Maurstad (Fram Flora AS), Arthur Almstad (Forskningsrådet), Rune Volden (Ulstein Power & Control AS), Arne Ove Rødstøl (Ulstein Power & Control AS), Vebjørn Walderhaug (Forskningsrådet) og Sigurd Falch (Forskningsrådet). Foto: BarentsWatch/Willy Haram.
Forskningsrådet har endret støtteordningen for Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF). Det kom fram under et seminar arrangert av Forskningsrådet, Norwegian Centre of Expertise, og Maritimt Forum i Ålesund 19. juni. Representanter fra forskningsmiljøer og næringsliv var representert i salen og som foredragsholdere. Hovedbudskapet til Forskningsrådet er at de har endret programmet MAROFF etter innspill fra Maritim21. I årets utlysing som vil bli publisert denne uken, finnes fire prioriterte innovasjonsområder. To av dem har blitt direkte påvirket av arbeidet i Maritim21.
Årsaken til revidert program
Maritim21 ble etablert i 2009, på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet . 80 personer fra 60 bedrifter og organisasjoner har vært engasjert i prosjektet. Den øverste målsettingen for innsatsgruppene har vært å øke innovasjonstakten i den norske maritime næringen, gjennom et utvidet samarbeid mellom næring, forskning og politikk. Det skal skje innen utvalgte satsningsområder for å sikre at Norge kan opprettholde sin unike posisjon. Innsatsgruppene har foreslått forskningsoppgaver som krever bredt samarbeid og som bør prioriteres svært høyt. Forslagene er presentert i en sluttrapport fra Maritim21, som ble overlevert til statsråd Trond Giske juni 2010. Det er innholdet i denne rapporten som er grunnen til at Forskningsrådet har endret årets MAROFF-program.
20 prosjekter
Sigurd Falch, som er spesialrådgiver i Forskningsrådet og programkoordinator for MAROFF, fortalte om mulighetene ved årets utlysing. Totalt skal det deles ut 150 millioner kroner over prosjektenes varighet på 2 - 4 år. Søknadsfristen for å søke om midler til kompetanseprosjekter er satt til 5. september. Fristen for innovasjonsprosjekter er 17. oktober. De fire innovasjonsområdene er Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse, Maritim transport og operasjoner, Krevendre, sikre, maritime operasjoner og LNG, distribusjon og bruk.
- To-tredjedeler av midlene vil gå til innovasjonsprosjekter. Normalt vil 10-15 få støtte. Resten vil gå til cirka fem kompetanseprosjekter, sier Falch til BarentsWatch.
Satsningsområde
Ingen av områdene fremheves som viktigere enn andre, men Sigurd Falch legger ikke skjul på at effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse er en viktig sak for regjeringen og Norge.
- Det er behov for å gjøre en innsats på dette område, sier Falch.
- Får innovasjonsområdene like mange prosjekter, eller kan det for eksempel bli en 70/10/10/10 fordeling?
- I prinsippet kan det bli skjev fordeling. Det skyldes i hovedsak to ting. Det ene er beskrivelsen av området i bredde, omfang eller nedslagsfelt. Noen innovasjonsområder er mer snevre enn andre. Det andre er at hver enkelt søknadsrunde er avhengig av omfang og kvalitet på søknadene som kommer inn. Det vil ha betydning for den endelige tildelingen.
Økt transport i Arktis
Spesialrådgiver Falch fremhever spesielt to endringer i MAROFF-programmet.
- Beskrivelse av dette med transport i nordområdene er nytt. Det samme gjelder fokuset på effektiv energiutnyttelse, sier han.
Falch understreker at de tidligere har hatt «Miljø» som et eget område. Forskjellen nå er at det har blitt mer konkretisert mot klimagassutfordringer og det å bruke mindre energi.
- Det er i samsvar med dagens samfunnsutfordringer og næringen sitt behov for å møte disse, sier Falch.
Det samme gjelder transport i nordområdene.
- Tidligere hadde vi med operasjoner, men nå er også transport med. Det skyldes mulighetene for økt transport mellom Europa og Asia gjennom den nordlige sjørute. Dette kan bli aktuelt på grunn av mindre og mindre is i Arktis.