– I mangelen av en fullstendig kyststatsavtale, har vi inngått en bilateral avtale med EU om makrellkvoter. Norske fiskere kan derfor fiske som vanlig. Men når Island og Færøyene i tillegg har gitt seg selv høyere kvoter, betyr det at det kommer til å bli fisket rundt 140 prosent av anbefalt kvote, sier Ann Kristin Westberg, avdelingsdirektør i Fiskeri- og kystdepartementet.
Kvoter fordeles mellom kyststater
Partene som er anerkjent som kyststater for makrell, ble ikke enige om fordeling av bestanden under ministermøtet i London 3. september. Kyststatsforhandlingene fortsetter 22.-24. oktober.
Kyststatene forhandler om kvoter for en rekke arter, deriblant de tre viktigste pelagiske artene makrell, kolmule og norsk vårgytende sild. Et av kravene for å bli anerkjent som kyststat, er at det aktuelle fiskeslaget er fiskbart over tid innenfor den økonomiske sonen.
Til og med 2009 ble makrellkvotene fordelt gjennom en trepartsavtale mellom EU, Norge og Færøyene. Island var ikke anerkjent som kyststat for makrell siden det ikke var særlig fiskbare mengder makrell i islandsk sone. Island, sammen med Russland, fikk likevel noen mindre fiskekvoter i internasjonalt farvann gjennom den regionale fiskerorganisasjonen NEAFC.
– Dette var hele tida en ad hoc avtale, siden partene ikke var enige i fordelingen av kvotene. Man fikk til en avtale for et år om gangen, men ingen langsiktig fordeling, forteller Thord Monsen, seniorrådgiver ved Fiskeridirektoratet.
Fra 2008/09 endret makrellen vandringsveiene mot vest og nord. Nå er den to-tre måneder i året i islandske farvann. Derfor ønsket Island større kvoter. Det er ikke uenighet om at Island er blitt en kyststat for makrell. Uenigheten består i hvor stor eierandel Island har i makrellen.
Fiskeri- og kystdepartementet mener Island gir seg selv overdrevent høye eierandeler. Island krever en kvote på 16 prosent. Et forskningstokt i 2012, med norske, islandske og færøyske forskere, ga Island en sonetilhørighet på cirka 5 prosent. Med sonetilhørighet menes en bestands utbredelse i et lands farvann gjennom året (mengde x tid). Den norske sonetilhørigheten har i flere år vært over 35 prosent, som er større enn vår prosentandel av makrellkvoten.
I mangel av en kyststatsavtale med alle parter, inngikk Norge og EU i 2010 en ti-årig rammeavtale om forvaltning av makrellen. Den nåværende bilaterale avtalen gir Norge cirka 28 prosent av anbefalt kvote, mens EU har cirka 62 prosent.
Historisk viktig i Norge
En islandsk begrunnelse for kvotekravet, var at dette fisket er viktig for Island. Mens Island er nykommer som makrellfiskere, har Norge lange tradisjoner både for fiske og forskning på makrell. Derfor mener departementet det er feil av Island å påstå at de er mer avhengige av makrell enn norske fartøy og kystsamfunn med lange tradisjoner for makrellfiske.
– Historisk sett har makrellen vært en av de viktigste fiskebestandene, ikke minst på Vestlandet, sier Monsen.
Makrellfisket representerer store verdier. Mange hundre norske fiskebåter er med. Ifølge Fiskeridirektoratet, var førstehåndsverdien av norsk makrell over 2,5 milliarder kroner i 2011. De årlige fangstene fra 2000 lå mellom 119.878 – 208.080 tonn. I år er den norske makrellkvoten på 180.843 tonn. Brorparten er tildelt ringnotflåten, mens kystfartøy og trålere har mindre andeler.
Fangst av makrell, norsk kvote.
Makrellens vandringer
Årsaken til makrellens endra vandringsmønster kan oppsummeres i tre punkt: Høy vanntemperatur, lite dyreplankton og stor makrellbestand.
Makrellen har et stort utbredelsesområde. Det strekker seg nå fra Nord-Afrika til Bjørnøya, og vestover inn i Irmingerhavet i Grønlandsk farvann. Den finnes også i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Stort leveområde gjør det vanskelig å få oversikt over bestanden.
– Vi har sett en rekordhøy temperaturøkning i overflatevannet i nordøst-Atlanteren. Siden makrellen foretrekker litt varme i vannet (6-8 grader celsius), betyr dette at den får større områder å vandre inn i, forteller Leif Nøttestad, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
Makrellen lever av dyreplankton som krill, raudåte og amfipoder. De siste årene har Havforskningsinstituttet registrert betydelig lavere tetthet av dyreplankton enn tidligere år. Disse smådyra foretrekker kaldt vann. Når havet varmes opp, trekker de nord- og vestover. Tettheten av plankton er ofte størst i de næringsrike frontområdene mellom varme og kalde vannmasser. Makrellen følger etter maten uten å bry seg om at den krysser grenser som er tegna på et kart.
– Bestanden av makrell er robust, med god rekruttering. Årsklassene 2002, 2005 og 2006 er de sterkeste noensinne så langt. Bestanden er stor til tross for høy beskatning. Dette er en pedagogisk selvmotsigelse, for til tross for at det i flere år har vært overfiske i forhold til kvotene, er bestanden stabil. Det betyr at vi til nå har visst for lite om den faktiske størrelsen på makrellbestanden, sier Nøttestad.
Sanksjoner
Ifølge Fiskeri- og kystdepartementet vil ikke Norge etterkomme Islands og Færøyenes krav. Ved siden av å gå glipp av fiskeressurser, ville det vært å premiere uansvarlig oppførsel.
I 2010 innførte Norge sanksjoner mot Island og Færøyene med forbud mot ilandføring av fangster fra disse landenes fartøy. Norge, som EU, har de to siste årene heller ikke inngått noen bilateral kvotebytteavtale med Færøyene.
Europaparlamentet skal være i ferd med å vedta en forordning om handelssanksjoner mot tredjeland som ikke samarbeider om forvaltningen av felles ressurser. Fiskeri- og kystdepartementet følger utviklingen i EU på dette området, og vil vurdere ytterligere sanksjoner fra norsk side.
