Forsiden Artikler Skipstrafikk i Arktis

Skipstrafikk i Arktis

Nordic Barents på vei gjennom Nordøstpassasjen. Foto: Tschudi Shipping.
Nordic Barents på vei gjennom Nordøstpassasjen. Foto: Tschudi Shipping.

Klimaendringer har ført til redusert isutbredelse i Arktis. Dette åpner for økt skipstrafikk, på sikt kanskje også transpolar trafikk gjennom internasjonalt farvann over Polhavet. Det er knyttet spesiell risiko til denne type skipstrafikk.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Klimaendringer har ført til at en rekke kystnære områder i Arktis i dag er isfrie om sommeren sammenlignet med hva som var tilfellet for bare noen få tiår siden. Områder som tidligere i stor grad var dekket av to- eller fler-års is er i dag dekket av ettårs is.

Høsten 2010 registrerte man det minste isdekte arealet siden målingene startet opp. Nedgang i isutbredelse og -tykkelse er en trend som, dersom den fortsetter i samme tempo, vil føre til at store områder i Arktis vil være isfrie sommerstid innen få tiår. Mindre is sommerstid nord for Alaska og Russland har ført til at skipsfartsnæringen i økende grad har sett på mulighetene for å sende større skip gjennom nordvest- og nordøstpassasjen.

Det er særlig nordøstpassasjen som er interessant idet man kan spare mye tid ved å gå gjennom denne sammenlignet med å gå gjennom Suezkanalen. Det er estimert med en tidsbesparelse på rundt 40% i en rute fra Rotterdam til Yokohama. De første større skip passerte gjennom nordøst-passasjen i 2009 (Beluga shipping). I 2010 transporterte Tschudi shipping jernmalm fra Kirkenes til Kina. I de fleste tilfellene benyttes russisk isbryterassistanse på gjennomfarten.

Økning i trafikken

Fra 2010 til 2011 var det økning i antall skip gjennom nordøst-passasjen fra 11 i 2010 til i overkant av 40 i 2011. Selv om dette er en betydelig prosentmessig økning, utgjør det en liten del av den totale skipsfarten mellom Europa og Asia. Hvor stor økningen vil bli i framtiden er svært usikker da det er knyttet en stor grad av usikkerhet og risiko til transpolar skipsfart, og den er svært væravhengig slik at det er vanskelig å opprettholde en god regularitet.

I tillegg til den transpolare skipstrafikken har man destinasjonstrafikk til og fra bosettingene i de arktiske områdene. Denne forventes å øke i takt med utbygging av petroleumsrelatert virksomhet i de arktiske områdene. Økt lete- og borevirksomhet vil føre til økt etterspørsel etter frakt av varer, personell og tjenester til faste og flytende installasjoner og kreve infrastrukturutbygging i land. Økt mineralutvinning i nordområdene vil også ventelig bidra til en økning i denne type skipstrafikk.

Cruisetrafikk i nord

Hoveddelen av cruisetrafikken i Arktis finner sted i isfrie farvann ved Grønland, Island, Svalbard, Canada og Alaska. Selv om iskanten og kalvende isbreer er attraktive mål for turistcruise-trafikken, forventes det ikke noen betydelig økning i cruisetrafikken i de «nye» isfrie områdene.

Nytt internasjonalt regelverk

En rekke forhold gjør skipstrafikk i polare områder risikoutsatt og gjør at man er nødt til å sette strenge krav til skip som skal trafikkere disse farvannene. Dette gjelder blant annet forhold som søk og redning, kommunikasjon og navigasjon i isfylte farvann, i tillegg til utfordrende klimatiske forhold.

Uhell og ulykker i polare strøk vil ha potensiale for store konsekvenser, både i form av tap av menneskeliv og fare for oljeutslipp som vil kunne ha svært alvorlige følger i disse økologisk sårbare områdene. FNs maritime organisasjon, IMO, arbeider derfor med å få på plass et bindende regelverk for skip som skal trafikkere disse områdene. Polarkoden ble i november 2015 vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

For at våre tjenester skal bli nyttige og brukervennlige ønsker vi tilbakemeldinger fra deg som bruker. Det kan være ris, ros, spørsmål, ideer og andre ting. Vi setter stor pris på din hjelp.