– I dag planlegges arealbruken på havbunnen med bind for øynene. Vi vil slå på lyset, sier Jan Høst, spesialrådgiver hos Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), som sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket, samarbeider om pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen».
Prosjektet som starter i 2020, ledes av Njål Tengs-Hagir, direktør for marin infrastruktur i Kartverket. Tre pilotområder, som hvert representerer ulike miljø, er valgt ut. Det er de folkerike kystområdene til nye Stavanger kommune (inkludert tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner), Nordre Sunnmøre med en batymetri (undersjøisk topografi) like dramatisk som den til Sunnmørsalpene på land, og Skjervøy/Kvænangen i Troms med nærhet til kalde polområder.
Kartverket samler inn data over dybde, bunnens herdighet og for vannsøylen. Deretter kartlegger NGU og Havforskningsinstituttet bunnens geologi, kjemi og biologi. Dette skal gi forvaltningene et godt kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig bruk av kystområdene. Prosjektet vil bidra til å bygge bærekraftige byer og sterke distrikter, gjennom å tilrettelegge for havbruk, fiske og høsting av de marine ressursene i kystområdene – uten å ødelegge verdifulle økosystemer.
Kartverket samler inn grunnlagsdata
Bunnen kartlegges ved hjelp av multistråle ekkolodd fra båt. Langs kystlinjene, fra 0-3 meters dybde, brukes grønn laser (lidar) fra fly. Disse dataene bruker Kartverket til å lage batymetrikart som viser dybde, formasjoner og flater. Styrken på ekkoloddsignalene viser om bunnen består av fast fjell eller sedimentlag med slam eller sand.
– Konsulentfirmaet Metier utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse ved å se på økt tilgang for akvakultur. Et konservativt anslag viste at investeringen på 85 millioner for å kartlegge disse tre pilotområdene, vil gi økt næringsvekst på 156 millioner, sier Tengs-Hagir. Foto: Kjetil S. Grønnestad.
– Vi har allerede samlet inn våre data for nye Stavanger. NGU og Havforskningsinstituttet starter sine undersøkelser der over nyttår, sier Tengs-Hagir.
Deretter står Nordre Sunnmøre og Skjervøy/Kvænangen for tur.
Disse undersøkelsene som foregår innenfor en nautisk mil fra grunnlinja (kystens ytterpunkt) trenger planlegging. Det må tas hensyn til fritidsbåter, ferjetider og akvakultur for å nevne noe.
I løpet av de siste 15 årene har Kartverket kartlagt rundt 30 prosent av sjøbunnen innenfor grunnlinja, mens NGU har kartlagt geologien i cirka 10 prosent av arealet. Regjeringens støtte, sammen med finansiering fra andre etater, kommuner og fylkeskommuner, vil sette fart på kartleggingen i prosjektperioden for årene 2020 - 2022.
Tar stikkprøver ved behov
NGU og Havforskningsinstituttet analyserer de digitale dataene fra Kartverket for å stille sine hypoteser for sedimentforhold og biologisk liv. Dette danner grunnlaget for hvor de ønsker å gjøre sine stikkprøver for å bekrefte hypotesene.
På fellestokt samler NGU og Havforskningsinstituttet inn data ved hjelp av film og foto i overgangssoner, som mellom flat sedimentbunn og brattere steingrunn. Det tas også sedimentprøver med grabb, eller opptil en halv meter dype kjerneprøver.
Områder med grove sedimenter antyder gode strømningsforhold, siden småpartikler ikke synker til bunns.
– Det kan vise hvor det er gode forhold for akvakulturanlegg, sier Høst.
– Bunnkartlegging med video kan avdekke områder med stor naturverdi som bør beskyttes, for eksempel korallrev, sier Frithjof Moy, forskningssjef for bunnsamfunn ved Havforskningsinstituttet.
Havforskningsinstituttet fanger også inn organismer ved hjelp av en liten trål langs havbunnen og en slede som fanger dyr som lever like over bunnen.
Marine grunnkart åpne for alle
Innsamla data presenteres via portalen Geonorge. Den er gratis og åpen for alle, men med forvaltningsmyndighetene som viktigste målgruppe. Kunnskap om sjøbunnen skal gi bedre grunnlag for lønnsom og bærekraftig forvaltning av kystområdene.
– Også kommuner uten egen GIS-ekspertise skal kunne bruke denne tjenesten til næringsutvikling av sine kystområder, sier Tengs-Hagir.
Kartleggingsprogrammet MAREANO, som har pågått siden 2006. Kartleggingen har resultert i en stor kunnskapsbank og en omfattende karttjeneste. Her kartlegges dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder.
Med kartene, som også finnes som kartlag i BarentsWatch-tjenesten FiskInfo, mener forskeren fra NGU at fiskeren kan fiske smartere.
- Økt kunnskap om forholdet mellom sjøbunn og marine ressurser vil gi et mer arealtilpasset, bærekraftig og lønnsomt fiskeri, med mindre bruk av energi og utslipp av drivhusgasser, sa NGU-forsker Oddvar Longva til BarentsWatch tidligere.
