I helga hvilte de seg under solstrålene på flytebryggen i forskerlandsbyen Ny-Ålesund.
Det er ikke uvanlig å se hvalross på isflak i Kongsfjorden om våren, men sjeldnere er det at hvalrossku og kalv tar seg tur inn i fjorden.
- Vi kjenner ikke til at det tidligere er sett hverken hvalrossku eller kalv før i Kongsfjorden, opplyser forsker Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt, som derimot synes det er trivelig med hvalrossbesøk i forskerlandsbyen.
- Morsomt at de legger seg på kaia i byen og viser seg frem.
Tidligere er det observert hvalross med nyfødte unger i Isfjorden, som ligger litt lengre sør enn Kongsfjorden.
Ble nesten utryddet
Hvalrossene var en gang et svært vanlig syn på Svalbard, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er likevel bestanden fortsatt lav, og arten står oppført på den norske rødlisten over truede dyrearter.
Antallet hvalross har vært stigende de senere årene, og de har gradvis begynt å bruke gamle liggeplasser på land hvor det ikke har vært sett dyr på mange årtier.
Finnes flest hanner
Det finnes hvalross året rundt på Svalbard, men de fleste er hanner. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men flertallet av hunnene og kalvene i denne bestanden finnes mot Frans Josefs land. I de senere år er det generelt observert flere hunner med kalver i svalbardområdet ettersom bestanden øker og de begynner å finne tilbake til sine gamle liggeplasser.
Det mest karakteristiske kjennetegnet hos hvalrossene er de to støttennene som finnes hos både hanner og hunner. Hos store hanner kan de bli over en meter lange og veie fem kilo.
Artikkelen er hentet fra Norsk Polarinstitutt sine nettsider.
