Havnesikringsregelverket har som formål å forebygge mot at skip i internasjonal fart og havneterminaler som betjener disse utsettes mot terrorhandlinger eller andre forsettelige ulovlige handlinger.
Kystverket har ansvaret for gjennomføring av International Ship and Port Facility Security Code (ISPS-koden) og havnesikringsregelverket i alle norske havner og havneterminaler som omfattes av dette regelverket.
ISPS-koden er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonal fart, og havneterminaler som betjener slike skip.
Hvorfor havnesikring?
Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 markerer et veiskille for hvordan terrorangrep blir utført på den internasjonale arena. Som en følge av trusselen om terrorangrep også mot skip og havneterminaler, ble ISPS-koden utviklet og vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) i desember 2002. Regelverket trådte i kraft 1. juli 2004.
Havner har viktige samfunnsfunksjoner som knutepunkt mellom transportformer, og som terminaler for passasjertrafikk i nasjonal og internasjonal trafikk. Havnen vil i seg selv ha direkte sårbarhet mot ytre trusler, og indirekte gjennom å påføre skip en trussel. Terrorangrep i havner kan forårsake store skader på transportsystemet, infrastruktur, industri og personer.
Trusselen om terrorangrep i norske havner og havneterminaler har vært en fremmed tanke for mange. Imidlertid viser informasjon fra PST at trusselbildet i Norge er preget av økende usikkerhet (jf. trusselvurdering for 2011). Det foregår aktiviteter i visse miljøer i Norge som bidrar til en økt skjerping av trusselsituasjonen.
Selv om ISPS-regelverket ble utarbeidet som følge av trusselen om terrorangrep, opplever mange norske havneterminaler at regelverket har andre positive konsekvenser enn å beskytte mot terror. Sikringstiltakene hindrer at uvedkommende kommer seg inn på området, noe som blant annet fører til færre tyveri og mindre hærverk innenfor det avgrensede ISPS-området.
Hvem omfattes?
ISPS-regelverket inneholder en rekke myndighetskrav og krav til konkrete sikringstiltak som skal iverksettes om bord på følgende fartøy i internasjonal fart og i havneterminaler som betjener slike fartøy:
- Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerfartøy.
- Lasteskip, herunder hurtiggående lastefartøy, med bruttotonnasje på 500 og over, flyttbare boreinnretninger som forlyttes ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri
I den norske havnesikringsforskriften anses alle skip som har et ISS-sertifikat (ISSC) til enhver tid å være i internasjonal fart. Det betyr at alle havneterminaler som tar imot skip med ISSC må være ISPS-godkjent i henhold til havnesikringsforskriften. Det vil være et brudd på forskriften dersom en havneterminal tar imot skip i internasjonal fart uten å ha gyldig ISPS-godkjenning, noe som vil kunne medføre straffansvar.
Kystverkets rolle
Kystverket har ansvaret for implementering av ISPS-regelverket som gjelder for havner og havneterminaler. De delene av regelverket som gjelder ombord på skip har Sjøfartsdirektoratet ansvaret for.
ISPS-regelverket som gjelder for havner og havneterminaler er gjort gjeldende i norsk rett gjennom forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (havnesikringsforskriften).
Kystverket godkjenner sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner, PFSO/PSO og utsteder godkjenningsbevis (SoC). Kystverket foretar også verifikasjoner, revisjoner og anmeldte/uanmeldte tilsyn. Kystverkets arbeid innenfor ISPS omfatter også generell rådgivning og informasjonsarbeid, utvikling og tolkning av regelverk, oppfølging av internasjonalt regelverk og retningslinjer, og oppfølging av inspeksjoner fra ESA.
Kystverket har godkjent i overkant av 600 havneterminaler i Norge (2012). Det betyr at Norge har flest ISPS-godkjente havneterminaler i Europa. Til sammenligning har Sverige rundt 300 godkjente terminaler, Danmark har rundt 240 og Tyskland har rundt 430 ISPS-godkjente terminaler.
Sikringsnivå
En viktig oppgave innen havnesikring er å fastsette gjeldende sikringsnivå for havner og havneterminaler. Det er Kystverket v/ sjøsikkerhetsdirektøren som har myndighet til å fastsette og endre sikringsnivået. Sikringsnivå 1 er normalnivå, det nivået hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid. Dersom det er økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten, kan nivået heves til sikringsnivå 2. Dersom en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig, kan sikringsnivået heves til nivå 3.
Skrevet av Sveinung Nedregotten.