I videste forstand handler Petroleumstilsynets arbeid om å følge opp at næringen jobber målrettet for å hindre at noen blir skadet eller mister livet, at det ikke skjer miljøutslipp, eller at materielle verdier går tapt.
Risikobasert
Tilsynsordningen på norsk sokkel baserer seg på overbevisningen om at myndighetene ikke kan “inspisere” kvalitet inn i industrien. Det er næringen selv som er ansvarlig for at virksomheten drives forsvarlig og i henhold til kravene i regelverket. Og det er næringen selv som må sørge for å oppnå og vedlikeholde kvalitet.
Petroleumstilsynet (Ptil) prioriterer å følge opp de aktivitetene som er forbundet med størst risiko, og vurderer først og fremst selskapenes egne systemer for å styre virksomheten. Ptil legger stor vekt på dialog mellom partene i virksomheten, og bransjen har derfor flere viktige fora for trepartssamarbeid.
Helhetlig regelverk
HMS-regelverket i Norge gjelder for hele sokkelen. Regelverket angir hvilket sikkerhetsnivå selskapene skal oppnå, ikke hva de i detalj skal gjøre for å innfri kravene.
I praksis betyr dette at særlige naturgitte forhold i enkelte områder, for eksempel Barentshavet, kan kreve egne tekniske løsninger. Dette er det opp til selskapene selv å legge til rette for.
Viktig rolle
Ptils oppfølging favner komplekse organisasjoner, avansert teknologi og titusenvis av ansatte i et mangfold av små og store selskaper.
På norsk sokkel er det i dag over 75 faste innretninger og mer enn 40 flyttbare innretninger. På land ligger åtte store petroleumsanlegg. Tilsynsansvaret omfatter også rundt 300 havbunnsinnretninger og cirka 14 000 kilometer olje- og gassrørledninger.
Tilsynsansvaret omfatter hele livssyklusen i petroleumsvirksomheten, fra leteboring, utbygging og drift fram til nedstenging og fjerning. Ptils ansvar omfatter i teorien alle rettighetshavere, operatører, entreprenører og redere i petroleumsvirksomheten.
Det sier seg selv, å rekke over alt og alle i løpet av ett år er umulig. Det skal heller ikke være nødvendig. Ptils viktigste oppgave er å følge opp at selskapene selv tar ansvar.
Sider av samme sak
Tilsyn omfatter mye mer enn revisjoner offshore eller på landanlegg. Tilsyn er helheten i kontakten mellom etaten og tilsynsobjektene, og omfatter alle aktiviteter som gir Ptil det nødvendige grunnlaget for å avgjøre om selskapene tar ansvar for å drive forsvarlig - i alle faser av virksomheten.
Tilsyn omfatter blant annet granskinger, behandling av søknader om samtykker og møter med industrien.
Stikkprøver
En sentral del av tilsynsaktiviteten er også revisjoner og verifikasjoner, altså det å komme seg ut i felten. Å se med egne øyne er en svært viktig del av arbeidet med å følge opp sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. For praksis stemmer ikke alltid overens med teori.
De enorme dimensjonene i næringen gjør at et tilsyn fra Ptil aldri kan bli noe mer enn en stikkprøve.
Tilsynsordningen er basert på tillit. Myndighetene må kunne stole på at selskapene lever opp til sitt ansvar. Og selskapene må drive virksomheten slik at de er tilliten verdig.
På nett
Det aller meste av Ptils tilsynsaktiviteter blir publisert på www.ptil.no. Både tilsynsrapporter, samtykker, samsvarsuttalelser, granskingsrapporter og likelydende brev blir lagt ut der.
Ordningen med ”tilsyn på nett” har som mål å synliggjøre aktiviteter og prioriteringer og gjøre det lettere for aktørene i virksomheten å bruke informasjonen til læring og erfaringsoverføring. Artiklene publiseres både på norsk og engelsk.
Redusere risiko
En tilsynsrapport kan peke på regelverksbrudd, eller områder der Ptil mener det er forbedringspotensial.
Dette blir fulgt opp mot de ansvarlige i etterkant av tilsynsaktiviteten. Som ansvarlig myndighet har Ptil da en rekke virkemidler til rådighet. Fra dialog via pålegg, til de mer sjeldent brukte; krav om nedstenging, dagbøter og – i ytterste konsekvens - anbefale utestenging fra petroleumsvirksomheten.
Målet med virkemiddelbruken er aldri å straffe eller å utpeke syndebukker, men å sørge for at det iverksettes tiltak som bringer virksomheten i overensstemmelse med kravene i regelverket. Og i størst mulig grad redusere risiko.