Forsiden Artikler Satellittbasert AIS

Satellittbasert AIS

Satellitten veier bare seks kilo, og går i bane nesten fra pol til pol i 630 kilometers høyde. Foto: Science Photo Library/FFI.
Satellitten veier bare seks kilo, og går i bane nesten fra pol til pol i 630 kilometers høyde. Foto: Science Photo Library/FFI.

Satellitter holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann.

Siden 2008 har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norsk Romsenter og Kystverket samarbeidet om en utprøving av satellittbasert AIS. Dette resulterte i at prøvesatellitten AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010. Utprøvingen har vært svært vellykket og ytterligere en prøvesatellitt, AISSat-2, ble skutt opp 8. juli 2014 fra den russiske rombasen Bajkonur i Kasakhstan.

Disse satellittene har begrenset levetid og må fornyes etter en tid for at overvåkingsevnen skal opprettholdes.

AISSat-1 fylte fire år i rommet sommeren 2014. Noe som er ganske imponerende for en demonstrasjonssatellitt. Da den ble skutt opp satte forskerne som suksesskriterium at den skulle overleve ett år.

I tillegg til de tre nevnte etatene har to norske bedrifter vært knyttet til prosjektet; Kongsberg Seatex og Kongsberg Satellite Services. Selve satellittplattformen ble kjøpt fra Canada.

Mange formål

Kystverket og andre etater bruker AIS dataene for en rekke formål; innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl) og kartlegging av trafikken i Arktis.

For Forsvaret bidrar satellitten til bedret maritim situasjonsforståelse i nord. Den dekker hele Nordkalotten live, men ser også resten av verden. Den ser blant annet fiskefelt og transportruter i farvann der Norge har interesser. Den gir støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst, der den blant annet hjelper Nato til å holde skip klar av pirater utenfor Somalia.

Selve AISSat-kontrollrommet befinner seg ved FFI på Kjeller, der kan de se hvor satellitten til enhver tid befinner seg, og hva den ser.

Et samarbeid om å opprettholde en satellittbasert kapasitet for sivil overvåking av skipsbevegelser i norske havområder ble videreført i juni 2013.

AISSat-2 og 3 og Norsat-1

AISSat-2 er bygget som en kopi av AISSat-1. Norsk Romsenter og Kystverket har også planer om flere satellitter, blant annet en tredje kopi av AISSat-1, kalt AISSat-3, som er tenkt bygget for rent operative behov. Den vil få enda bedre teknologi i AIS-mottakeren. Alle AISSatene skal leve samtidig i samme bane, og gi et enda mer detaljert bilde av sjøtrafikken.

Samtidig arbeides det med et større satellittprosjekt som kalles for Norsat-1. Denne satellitten skal bære både et nestegenerasjons AIS-instrument og to vitenskapelige instrumenter.

Norsat-1 vil ha ett instrument for å observere sola, laget i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og Sveits, og ett instrument for å undersøke romværet, utviklet i Norge.

 Universitetet i Toronto, Canada, skal bygge plattformen til Norsat-1.

FFI: Faktaark om AISSat-1.

For at våre tjenester skal bli nyttige og brukervennlige ønsker vi tilbakemeldinger fra deg som bruker. Det kan være ris, ros, spørsmål, ideer og andre ting. Vi setter stor pris på din hjelp.