Saltstraumen er den første strømmen i landet som nå får strømvarsel. Tjenesten viser tidspunkt for når strømmen snur og hastighet inn og ut av Saltstraumen.
Strømvirvlene i Saltstraumen er kraftige, flere meter brede og har store markerte fordypninger. Virvlene og strømmens styrke gjør at Saltstraumen en er ufarbar utenom tiden for strømskifte for mindre båter og fartøyer uten stort fartsoverskudd.
Strømsnu
Varslet hastighet er middelverdi for hovedløpet under broen (østre løp). Hastighet kan avvike betydelig fra middelverdien, særskilt kan hastigheten lokalt være mye større omkring virvler, og den vil normalt være betydelig mindre i det turbulente grenselaget langs land.
Lokal praksis er at deplasementsfartøyer passerer i tidsrommet 20 minutter før til 20 minutter etter strømsnu. Det angitte tidspunktet for strømsnu avviker i middel ca 20 minutter fra det som oppgis i Den Norske Los og også fra lokal praksis som sier at strømmen snur 1 time og 40 minutter etter høyvann i Bodø.
To varsel hver dag
Strømtjenesten er utviklet av BarentsWatch, Kystverket og NORCE. Varselet baserer seg på kjente og velutprøvde faktorer som påvirker hvor sterk strømmen er og hvordan den beveger seg.
Strømvarsel for Saltstraumen utstedes to ganger per dag, og det varsles to døgn frem i tid. Det varsles om strømhastighet og retning (ut/ inn fjorden). Tidspunkter for maksimal strøm ut/inn og strømstille blir også varslet særskilt i teksttabell. Strømhastighet for et gitt tidspunkt kan finnes ved å holde pekeren over grafen.
Direktesending
Kystverket har i januar 2018 satt opp webkamera som viser direkte videooverføring fra Saltstraumen, som en tilleggstjeneste til automatisert strømvarsling.
Webkameraet i Saltstraumen gir et sanntidsbilde av strømforholdene, særlig for de som skal ferdes med båt i området. De som planlegger seilas kan dermed få visuell bekreftelse på det automatiske strømvarslet.
Flere faktorer virker inn
Modellen er en dynamisk modell som tar hensyn til vær-effekt på vannstand, lokal vind og ferskvannstransport i de store vassdragene som løper ut i Skjerstadfjorden, samt effekt av jordrotasjon. Tidspunktet for strømsnu kan av denne grunn avvike betydelig fra normalen.
Varselet er en videreføring av bølgevarselet for farleder og kan også nås derfra ved å klikke i ikonet i kartet.
Om Saltstraumen
Skjerstadfjorden fylles opp til flo og blir deretter tømt ned til fjære hver eneste tidevannssyklus gjennom fire smale sund. Hovedløpet for strømmen går mellom Straumøya og Knaplundøya. Hovedløpet deles i to av Storholmen. Øst for Storholmen, hvor større skip kan passere, er åpningen omkring 125 meter bred og 30 meter dyp på det smaleste. Løpet mellom Storholmen og Straumøya er omkring 60 meter bredt og 25 meter dypt. Strømmen gjennom disse to løpene kalles Saltstraumen.
Litt lengere nord finner en Godøystraumen i det grunne og smale sundet mellom Knaplundøya og fastlandet. Dette sundet går nesten tørt ved lavvann. Gjennom et annet trangt sund mellom Straumøya og fastlandet lenger sør, renner Sundstraumen eller Sundanstraumen som den også kalles. Dette sundet kan bare passeres med små båter. Vanntransporten gjennom de to sidestrømmene Godøystraumen og Sundstraumen, er liten i forhold til selve Saltstraumen.
Ved Storholmen er strømmen alltid sterkest. Vær- og vindforhold påvirker strømmens hastighet og også tidspunktet for strømsnu.
Flere steder i Saltstraumen dannes kraftige strømhvirvler, flere meter brede og med store markerte fordypninger. Området for virveldannelse strekker seg under sørgående strøm fra Storholmen og inn forbi Tuv. Det er kraftigst i bassenget sør for lykten. I bassenget setter også strømmen med stor fart mot pynten av Storholmen og derfra over til Ripnespynten. På nordsiden av fjorden fra Ripnes og innover vil det ikke være virveldannelse. Nordgående strøm vil danne virvler fra Storholmen til ut for innløpet. De kraftigste virvlene vil da oppstå ut for lykten. Strømmen som renner mot pyntene på Knapplundsøya og Storholmen, danner en synlig rygg, som strekker seg utover mot Kvitberget.
