HRS kan benytte seg av en rekke ressurser i en nødssituasjon på havet. Blant annet Kystvakten.  Foto: Forsvaret.no.
HRS kan benytte seg av en rekke ressurser i en nødssituasjon på havet. Blant annet Kystvakten. Foto: Forsvaret.no.

Redningstjenesten i Norge

Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.
Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Redningstjenesten i Norge er definert som "den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak".

Hovedredningssentralene (HRS) har det overordnede operative ansvaret for å koordinere og samordne redningsaksjoner i Norge. HRS koordinerer direkte alle luft- og sjøhendelser. Begge Hovedredningssentralene er samlokaliserte med Telenor Kystradio, som betjener den maritime kystradioen. Dette gjør at en kan reagere raskt når det kommer inn nødmeldinger på maritime nødfrekvenser.

HRS har en rekke ressurser som kan benyttes når de hjelper et skip i en nødssituasjon. Først og fremst er dette ressurser med tilstedeværelse på sjøen slik som kystvakt, redningsselskapet, redningshelikoptre og andre fartøyer. Ved ulykker til sjøs er førsteprioriteten som i alt annet redningsarbeid, å berge liv og helse. Dernest å ivareta naturmiljøet og eventuelle materielle verdier som skip og gods. Dette ivaretas og koordineres imidlertid av andre enn HRS.

Historikk

Da den offentlige redningstjenesten skulle organiseres i slutten av 60-årene ble det gjort en vurdering av hvilke behov som forelå i Norge og hvordan andre land hadde organisert sin tjeneste. Man valgte å ta utgangspunkt i en historisk forankret norsk dugnadsånd hvor den grunnleggende idé er at alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Dette gjelder både statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige ressurser.

Den offentlige redningstjenesten er således organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Selv om de fleste offentlige etater er etablert med tanke på andre primæroppgaver enn redningstjeneste vil likevel mange av dem kunne yte en viktig innsats.

Organisering

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for redningstjenesten i Norge.

Operativt er den organisert med to Hovedredningssentraler (HRS) i Stavanger og Bodø og 12 lokale redningssentraler (LRS), som tilsvarer antallet politidistrikter (herunder Sysselmannen på Svalbard). Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger de to hovedredningssentralene.

Hovedredningssentralene koordinerer samtlige redningsaksjoner, enten direkte eller gjennom oppdrag til underlagt lokal redningssentral (LRS). Uansett hvem som koordinerer vil det i de fleste tilfeller være gjensidig støtte og bistand mellom HRS og LRS.