Dette er polare lavtrykk

Polare lavtrykk er små, intense lavtrykk som dannes om vinteren over de arktiske havområdene. De fleste har en diameter på 150-400 km, og har likhetstrekk med tropiske sykloner, men er mindre i utstrekning og dybde. Polare lavtrykk dannes når kald luft fra pol-isen eller andre kalde landområder strømmer ut over det varmere havet. Lufta tilføres varme og fuktighet fra havoverflaten, og det blir en værtype preget av bygevær. Hvis det i tillegg er kaldt i luftlagene over, får vi en dyp instabil luftmasse.

I bygeskyer stiger lufta oppover, og denne kompenseres med luft som suges inn under bygene. I den aller mest instabile lufta blir bygene kraftige nok over et stort område til at innsuget i lave lag danner en virvel, og vi får et polart lavtrykk.

Klimatologi:

Polare lavtrykk forekommer i hele Norskehavet og Barentshavet, og er mest vanlig fra Trøndelagskysten og opp til iskanten i nord, og fra 0-meridianen til Novaja Semlja i øst.

Sesongen for polare lavtrykk er fra oktober til mai, med flest tilfeller fra desember til mars. I snitt er det 12-15 hendelser med ett eller flere polare lavtrykk hvert år i hele området. Polare lavtrykk er generelt knyttet til vindretning mellom vest og nord utenfor Nordland og Troms, og nordvest til nordøst utenfor Finnmark.

Vær, vind og bølger rundt et polart lavtrykk:

I polare lavtrykk kan det i sannhet gå fra stille til storm på et øyeblikk, og dette gjør at man må være spesielt oppmerksom på slike værtyper. Gjennomsnittlig observert vindstyrke er liten storm, og ca. hvert fjerde polare lavtrykk gir full storm eller mer.

Den kraftigste vinden vil som regel opptre til høyre for senteret når man ser i bevegelsesretningen for lavtrykket. Siden de fleste polare lavtrykk beveger seg i en sørlig retning, vil dette i praksis si at det som oftest er kraftigst vind vest for lavtrykksbanen, typisk i et område som strekker seg 50 - 100 km ut fra senteret.

På den andre siden er forholdene mer skiftende. Her kan det bli perioder med nesten stille eller til og med fralandsvind og et ’øye’ med klarvær. Imidlertid kan det fort endre seg her også, ofte kommer det inn nordøst kuling og snø etter at lavtrykket har passert. Skillet mellom de ulike delene likner på frontene i et vanlig lavtrykk, men de har en tendens til å være skarpere i et polart lavtrykk. Det er mange øyenvitner som forteller om vindøkninger fra bris til storm på mindre enn 10 minutter, og dette støttes også av observasjoner og andre målinger.

Bildet over er en av de mest detaljerte observasjonene som noensinne er gjort av vinden rundt et polart lavtrykk, og ble tatt med ASAR sensoren fra ESA-satellitten Envisat. Hvite områder angir sterk overflatevind, mens mørke områder angir mindre vind. Vi ser tydelig det skarpe skillet mellom den kraftige nordvestlige vinden til venstre for skjærsonen og den svakere nordøstlige vinden lenger øst. Selve lavtrykksenteret kan ses som et mørkt område med lite vind over utløpet av Tanafjorden, markert med L.

Det er få observasjoner av bølger rundt polare lavtrykk, men det er observert økninger fra 5 meter til 9 meter på mindre enn en time. Bølgene er knyttet til den sterke vinden, så de største bølgene finnes i den vestlige sektoren av lavtrykket. 

Polare lavtrykk gir tette snøbyger med snøfokk og sikt på mindre enn 100 m. Ofte er det det kraftige snøfallet som gir problemer for trafikken på land, og man må regne med at flyplassene stenges i perioder og fergeruter innstilles. Kombinasjonen sterk vind og tett snøfall kan også gi lokalt stor skredfare der hvor snøen legger seg. Ising på båter er ikke vanlig nær kysten av Nord-Norge, men det er trolig mer vanlig lenger nord på Ishavet der temperaturen er lavere. Det er imidlertid få observasjoner av dette.

Beregning av banene for polare lavtrykk:

Banen til de polare lavtrykkene kan beregnes og vises på kart. Man plotter bare lavtrykksentra med en diameter på mellom 150 og 400 km, siden de fleste polare lavtrykk er i dette størrelsesområdet. Værsystemer som er mindre enn dette, for eksempel lokale områder med kraftigere bygevær, blir filtrert bort for ikke å få for mye småskala utslag i bildet. Også de store lavtrykkene blir tatt ut av plottene, siden de godt fanges opp av andre typer prognoser og varsler. Baneplottene beregnes bare der lufta er svært ustabil. Ved å sette sammen flere typer kriterier, unngår vi 'falske alarmer' knyttet til andre værtyper. Banene beregnes for en 42-timers periode, og plottet viser banen til lavtrykket innenfor denne perioden.

Meteorologisk institutt bruker en finskala værvarslingsmodell som dekker hele Norskehavet og Barentshavet for å varsle Arktisk vær, og som kjøres hver tredje time. Siden det er ganske få observasjoner i dette området er det ofte stor usikkerhet i prognosene, og graden av usikkerhet kan vi illustrere ved å vise banene fra de fire siste kjøringene. Hvis det er stor forskjell mellom disse betyr det at prognosen er usikker, og vice versa; liten spredning betyr at prognosene er sikre.

Modellberegningene gir en forholdsvis god beskrivelse av de viktigste egenskapene til lavtrykket, men siden det er sparsomt med observasjoner i Arktis, vil modellen ofte ha problemer med å posisjonere lavtrykkene helt riktig. Det er forholdsvis vanlig med en posisjonsfeil på 50 til 100 km for en prognose for senteret av et polart lavtrykk, selv på kort varslingstid. Samtidig er det store kontraster i den her type vær, da det kan skifte mellom storm og stille på mindre enn en kilometer. Derfor må man ha en litt omtrentlig tilnærming til varslene. Utslag på baneplottet bør tolkes som at det er store muligheter for et polart lavtrykk i området, og at det for øvrig blir en ustabil værtype med tette snøbyger og perioder med kuling. Baneplottet gir oss en god pekepinn på den forventede banen til lavtrykket og dermed også hvilket område som blir berørt.

 

 

Polare lavtrykk varsles i dag via twittermeldinger fra @Meteorologene, eller via farevarsler på yr.no og varsom.no, og gjennom meldingstjenesten på Barentswatch.no.

Kilde: MET/Gunnar Noer.