Et meteorologisk tilbakeblikk på fjorårssesongen:
Det første polare lavtrykket kom usedvanlig tidlig i fjor, den 14. oktober, men det ble bare en dag med kuling og storm på kysten fra Vesterålen til Nord-Troms. En ny mindre intens episode fulgte noen dager etter med bygevær i Nordland, men så roet det seg ned.
Den 24. og 25. november fikk vi et kraftig kaldluftsutbrudd, og særlig den 24. var det en god vinterstorm i Vest-Finnmark. Den 25. ble det varslet et polart lavtrykk, men selv om det var godt synlig langt nord i havet så fylte det seg før det nådde kysten. Den 29. november var det ny utvikling på vei, men denne ble ikke så intens som først fryktet.
I dagene 4. til 7. desember hadde vi en ny intens kaldluftsepisode som gav flere lavtrykksdannelser og en ganske kaotisk værsituasjon i havet vest for Nordland og Troms. Særlig i Nordland kom det mye nedbør; flere steder økte snødybden med over 40 cm, og også i Troms kom mye snø disse dagene.
Om morgenen den 13. desember kom et polart lavtrykk som traff Loppa og Kvænangen. Dette lavtrykket var spesielt i og med at det beveget seg svært raskt. Fra det oppsto nord for Tromsøflaket til det passerte Lopphavet så beveget lavtrykket seg i gjennomsnitt i 90 km/t. I Øksfjord ble det målt liten storm på denne hendelsen.
Opphold og klart vær
Så ble det væromslag og en lang periode dominert av lavtrykk vest i Atlanterhavet og mye sørlig vind oppover langs norskekysten. For oss i Nord-Norge ga dette vekslende mildvær og hard innlandskulde. I januar hadde vi nesten sammenhengende opphold og klart vær, og minimumsrekorder for nedbør flere steder. Det var få eller ingen hendelser med polare lavtrykk, og en heller snøfattig vinter. Slike midtvintersperioder er mest typisk for februar måned, og fra tidligere vet vi at det normalt er litt færre polare lavtrykk i denne måneden enn i de andre vintermånedene. I år varte altså denne perioden fra midt i desember til godt utover i mars.
Fra midt i mars begynte været igjen å bli mer ustabilt og preget av bygevær, og på Vervarslinga ble det sett flere mindre utviklinger som kunne minne om polare lavtrykk, men ingen av disse ga noe særlig ut av seg, og de ble ikke nevnt i varslene.
Ikke før den 24. mars ble det sendt ut et nytt varsel om polare lavtrykk, og denne gangen ble det to utviklinger hvor ett senter gikk over Bjørnøya og videre østover. Det andre var kraftigere, og fulgte en bane fra det sentrale Norskehavet og inn mot kysten av Vest-Finnmark. Selv om dette lavtrykket løste seg opp i det det gikk på land, ga det storm flere steder på kysten, og på Hasvik lufthavn var middelvinden oppe i 33,2 m/s, med andre ord orkan styrke.
Det siste polare lavtrykket for sesongen 2013-14 kom den 15. april. Denne gangen gikk senteret inn over Sørøya i Finnmark, men det ble mest vind i Troms, med liten storm på Torsvåg.
Snøfattig midtvinter
Årene 2010, 2011 og 2013 utmerket seg ved at de første polare lavtrykkene kom tidlig i sesongen, etterfulgt av en lang tørrværsperiode, og med mange polare lavtrykk i mars. Dette har slått kraftig ut på månedsstatistikken, som vi ser ved å sammenlikne fordelingen med og uten de siste årene etter 2009. Også i fjor hadde vi en snøfattig midtvinter, og på Vervarslinga var vi spente på om det igjen ville komme mye snø i mars. Nå ble det ikke det, det hele forløp relativt rolig gjennom april og inn i vårsesongen.
Figuren til venstre viser typiske månedsfordelingen av polare lavtrykk, her representert ved perioden fra 2000 til 2009. Til høyre ser vi månedsfordelingen slik den ser ut etter at vi inkluderer de intense marsmånedene vi har hatt de siste årene.
Nå får vi gjøre oss klar til en ny sesong, og det er ny spenning i lufta: Fortsetter trenden, eller får vi en mer 'normal' vinter med snøbygene mer eller mindre jevnt fordelt gjennom vinteren. Uansett kan dere følge oss på nettet på yr.no og på BarentsWatch.no. I år blir vi også å bruke twitter når det er vær på gang. Meteorologene er på @Meteorologene, og Barentswatch kan du følge på @BarentsWatch.
