– Problemet med plasten som ender i havet, er at det er et komplekst problem. Det er en langsom, konstant prosess, sier Anja Meland Rød, seniorrådgiver ved Marintmiljø, senter for oljevern og marint miljø i Svolvær.
Det nasjonale kompetansesenteret for marin forsøpling, samler inn og forvalter nasjonale ryddedata. De ser flere kunnskapshull som må fylles. Blant annet hvor all plasten som driver inn på norske strender og svaberg kommer fra.
– Vi har ikke per i dag gode nok overvåkningssystem for marin forsøpling. Det er vanskelig å si om plastavfallet kommer sjøveien fra Europa, eller om det er kastet i sjøen fra en båt, sier Rød.
Strengere tiltak mot marin plastforsøpling
Men mye av plastavfallet er norsk. Over 3/4-deler av avfall med kjent opprinnelse på norske strender, kommer fra vårt eget land.
Miljøstatus: Les mer om forsøpling av havet.
For å redusere vår egen marine plastforsøpling, vil det i sommer tre i kraft to sett med regler som skal motvirke dette.
Den 3. juli blir en rekke engangsartikler i plast forbudt. Det gjelder blant annet bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner og bomullspinner i plast. Unntaket er bomullspinner og sugerør til medisinsk bruk. Regjeringen anslår at dette forbudet kan redusere bruken av slike plastartikler i Norge med 1,9 milliarder enheter, tilsvarende 3 600 tonn per år.
Gummigranulat fra kunstgressbaner, er en annen stor kilde til spredning av mikroplast.
– I Norge ender mer enn 1 500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år. Derfor gjennomfører vi nå et nytt regelverk som skal redusere denne forurensingen med over 90 prosent, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Det blir krav om fysiske barrierer rundt banene, og krav til snøryddingen og behandlingen av snø med granulat. Det kommer også tiltak rettet mot spillerne og dommerne for at de ikke skal ta med seg granulat når de forlater banen. Endringen i forurensingsforskriften trer i kraft 1. juli.
Mer midler til å håndtere fiskeriavfall
Mens forbrukerplast dominerer langs kysten av Sør-Norge, er det mer fiskerirelatert plast langs de nordnorske kystene. Prosjektet «Fishing for litter», der deltakende fartøy gratis kan levere marint avfall samlet opp fra havet under ordinært fiske, skal motvirke det. «Fishing for litter», finansieres over Miljødirektoratets tilskuddspost, og ble i 2020 utvidet til å gjelde elleve havner.
WWF Verdens naturfond, som i 2020 var mål for TV-aksjonen som samlet inn over 239 millioner kroner for å bekjempe forsøpling av verdenshavene, vil at produsentene skal få mer ansvar.
– Utvidet produsentansvar sikrer at produsenter må ta finansielt og operasjonelt ansvar for at deres produkter håndteres av samfunnet, og gir dem incentiv til å designe miljøvennlige produkter, sier Eirik Lindebjerg, leder for plastteamet i WWF.
Det finnes slike planer. I følge Klima- og miljødepartementet skal det innføres produsentansvarordninger for blant annet plast i fiskeri- og oppdrettsnæringen senest innen 2023/2024. Miljødirektoratet skal utrede hvordan det skal settes i verk rent praktisk.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Den har flere tiltak rettet mot bedre ordninger og system knyttet til mottak, håndtering og behandling av utrangert fiskeredskap. Det foreslås også å utvikle alternative materialer, nedbrytbare komponenter og redskapsdesign til fiskeriene, slik at den tradisjonelle plasten kan byttes ut. Det må imidlertid balanseres mot fiskerienes kostnader og effektivitet.
Trenger internasjonalt samarbeid
Men plasten i havet er grenseløs. Den respekterer ikke landegrensene, men driver dit havstrømmene tar den. På samme måter som ei tysk plastflaske kan ende på ei strand på Sørlandet, kan ei norsk plastflaske drive i land på Kolahalvøya i Russland. Derfor må internasjonalt samarbeid til.
FN er et godt sted å starte når det internasjonale miljøregelverket mot plastavfall ikke er godt nok. Derfor jobber Norge med å få til en internasjonal avtale mot plastforsøpling gjennom FN.
Men også bilateralt samarbeid må til. Et eksempel er det norsk-russiske miljøsamarbeidet, der en arbeidsgruppe skal redusere den marine forsøplingen av Barentshavet.
Gir bistand mot plast i Østen
Selv om man irriteres over q-tips mellom tærne, og fortviles av plastposer i fjæra, er det ikke i Norge plastproblemet er verst. Heller ikke i Europa. Det er i land med utilstrekkelige søppelhåndteringsystem at mest plast ender i havet.
Derfor har regjeringen bevilget 1,6 milliarder, for perioden 2019-2022, i et bistandsprogram mot marin forsøpling. Det rettes blant annet mot folkerike og økonomisk raskt voksende land i Asia med lang kystlinje.
WWF, bruker også sine innsamlede midler fra TV-aksjonen 2020 i Asia. Disse pengene finansierer fire prosjekt som skal redusere plastforsøpling fra urbane strøk i Filippinene, Indonesia, Thailand og Vietnam.
TV-aksjonen 2020: Slik skal pengene brukes
– Vi jobber med lokale myndigheter og andre aktører i ni ulike byer for å forebygge og håndtere plast og annet avfall på en bedre måte enn i dag, slik at lekkasje av plast til havet reduseres sier Lindebjerg.
