Under fullskalaøvelsen Arctic Mass Rescue Operation (AMRO), ledet av Sysselmesteren på Svalbard, var scenariet brann i et cruiseskip langt unna både infrastruktur og sivilisasjon. Nå i oktober har BarentsWatch vært en av mange involverte aktører i øvelsen som skulle simulere akkurat dette.
En fredag morgen går alarmen «Mayday Mayday». Det er brann på et passasjerskip 60 nautiske mil fra Longyearbyen med 181 passasjerer om bord. På sambandet kommer meldingen inn om at det er brann i maskinrommet. Det er fare for eksplosjon og evakuering fra havaristen må skje raskt.
– Et felles situasjonsbilde
Under denne øvelsen var BarentsWatch «ansvarlig for å levere systemer for kommando og kontroll under maritime hendelser for offentlige brukere.» Vi hadde muligheten til å observere bruken av systemene under en operativ hendelse både for Felles ressursregister og Sporing og samhandling. Under AMRO bidro også Barenswatch med personell til øvingsledelsen og markører.
En rekke aktører og over 500 deltakere var med på øvelsen.
– Systemene til BarentsWatch fungerte veldig bra. De ga øvingsledelse et felles situasjonsbilde og setter informasjon fra flere ulike parter sammen på en ressursbesparende måte, opplyser Espen Olsen.
Både han og Listbeth Hansen, begge sysselmesterførstebetjenter hos Sysselmesteren, forklarer at det alltid er krevende å samkjøre ressurser på land, sjø og i luften. Med kommunikasjonsverktøyene til BarentsWatch ble det mindre støy, og flyten av informasjon var mye bedre. Målsettingen for øvelsen var å teste etablerte prosedyrer knyttet til en masseevakuering under arktiske forhold. Erfaringene med systemene til BarentsWatch ble en del av treningen på samvirke, og avdekket forbedringspunkter innenfor kommunikasjon, koordinering og ledelse mellom aktørene.
– Å få harmonisert sambandstrafikken hadde vært til stor hjelp for søk og redning. Etter femten år med erfaring fra operasjoner og hendelser er dette en åpenbaring for meg. Du får en ro jeg ikke har hatt tidligere i operasjonslokalet. Det er en utfordring å kommunisere på flere kanaler, så tjenester som det BarentsWatch lager er en vei å gå for å utvikle et ryddigere system for redningsaktørene. Samhandling er utrolig viktig for oss, poengterer Hansen.
– Du får samhandlingen i en hendelse i samme kart til samme tid. Stresset blir dempet og vi kan bruke våre ressurser til å tenke fremover under aksjonen, legger Espen Olsen til.
Masseevakuering
Kystvakten sitt fartøy KV Bison blir «On Scene Coordinator», det vil si at Hovedredningssentralen bruker KV Bison som en ressurs der det skjer. Evakueringen er også i gang. Det haster med å redde flest mulig, på kortest mulig tid. Situasjonen er alvorlig, og brannen i maskinrommet er uoversiktlig.
Det er Kystverkets fartøy OV Bøkfjord som i øvelsen har fått rollen som havarist. Totalt var over 500 mennesker i sving, fra ansatte hos aktørene til lokale ressurser fra Longyearbyen. Over 150 markører er hentet inn for å spille cruiseturister. Disse skal reddes med helikopter, og målet var å redde en passasjer i minuttet.
– Her oppe står vi svært alene de første timene, og fort opp mot ett døgn, dersom det skjer noe. Vi må derfor klare oss med de ressursene vi har, sier Sysselmester Lars Fause til TV 2.
Scenarioer som dette kan skje rundt Svalbard, spesielt på sommeren og høsten, da det frekventerer mange store skip langs kysten. Også cruisebåter med flere tusen passasjerer.
Denne øvelsen var ledet av Sysselmesteren, i et tett samarbeid med Kystverket. Videre var følgende aktører med i øvelsesledelsen i tillegg til BarentsWatch; Kystvakten, Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS), Lufttransport, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Longyearbyen lokalstyre, 330 Skvadronen, UAS Norway og Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps.
Oljevernøvelse i Barentsburg
Noen dager senere var en ny øvelse på trappene. Kystverket øvde på oljevern i Arktis sammen med Sysselmesteren.
Kystverket og Sysselmesteren tok i bruk fartøyet Polarsyssel da oljevernutstyret skulle testes utenfor Barentsburg.
Hensikten med «Øvelse Svalbard 2021» var å trene på samvirke mellom statlige ressurser og med de private ressursene som er etablert på øygruppen. Det ble gjennomført en oljevernøvelse langs land og ute på fjorden ved Barentsburg.
Når uhellet først er ute, er det Kystverkets innsatsstyrke på Svalbard som må mobilisere og deres innsats i akuttfasen av en aksjon både på sjø og strand er avgjørende. Kommunikasjon og samhandling var også en viktig del av øvelsen, der «Sporing og samhandling» fikk en sentral rolle.
– Dette fungerte som et veldig bra verktøy for å oppnå en felles situasjonsforståelse mellom staben hos Sysselmester, innsatsleder om bord på fartøyet Polarsyssel og Kystverkets ressurser, som fartøyet OV Bøkfjord og overvåkningsflyet LN-KYV. De som satt et annet sted enn i Barentsburg fikk et godt situasjonsbilde og alle var oppdatert på hendelsen, forklarer øvingsleder Trond Hjort-Larsen fra Kystverket.
Herunder en oversikt over ressurser og utstyr fra Felles ressursregister, som både her og under AMRO-øvelsen bidrar til det gode situasjonsbildet til støtteapparatet på fastlandet.
– Vi unngår mange telefoner og en-til-en-dialog. Jeg vil si en plattform som dette er helt uvurderlig når flere operative etater skal inn og delta i en hendelse. Det handler om å få fortløpende informasjon på en enkel og ryddig måte. Som igjen sparer oss for veldig mye intern og ekstern koordinering. Være seg øvelser eller reelle hendelser så trenger jeg ikke tilgang til andres logger, så lenge essensiell informasjon legges ut via «Sporing og samhandling».
