Det eneste kjente tiltaket mot havforsuring er å redusere det globale nivået av CO2 i atmosfæren. Per i dag ser det ut til at dette nivået vil øke i lang tid framover. Havforsuring vil derfor være et økende problem i overskuelig framtid.
Overvåking i norske havområder
I 2010 startet Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) overvåking av havforsuring i norske havområder. For å få et godt bilde av endringene som skjer i havet er det ikke nok å bare måle pH-endringer. Også endringer i konsentrasjonen av ulike karbonforbindelser må måles. I 2010 ble slike målinger gjort i overflatevannet på strekningen Oslo-Kiel og Tromsø-Longeyarbyen og i hele vannsøylen på strekningen Arendal-Hirtshals.
Overvåkingen har blitt trappet opp siden 2010, og nå overvåkes både overflaten og hele vannsøylen i Skagerrak, Norskehavet og i Barentshavet. I 2013 startet overvåkning på to nye strekninger i Barentshavet, fra Bjørnøya til Svalbard, og fra Vardø helt opp til nordspissen av Svalbard.
Forskning på havforsuring
Havforsuring er ett av fem hovedområder for forskning ved Framsenteret i Tromsø. Forskerne ser blant annet på hvordan forsuringen virker inn på kaldtvannskoraller i Trondheimsfjorden. På laboratorier gjør de forsøk med ulike organismer som lever i nordlige farvann for å finne ut hvordan de reagerer på de pH-verdiene man forventer i dette århundret.
Det er viktig å forske på kombinerte effekter, der havforsuring er en komponent i tillegg til for eksempel økende temperaturer og miljøgifter. Et eksempel på dette er forskningsprosjektet International Research Institute of Stavanger (IRIS), holder på med. Her studeres den kombinerte effekten av havforsuring, økende temperaturer og simulerte oljeutslipp på reken Pandalus borealis.