Satser på oppdrett av torsk og kveite

Skal man lykkes med oppdrett av kveite er et godt samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter svært viktig. Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet.
Skal man lykkes med oppdrett av kveite er et godt samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter svært viktig. Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet.

Nye arter i norsk fiskeoppdrett dukker stadig opp. Tidligere nedturer stopper ikke aktørenes tro på suksess.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Flere har prøvd før, med noen katastrofale erfaringer. Med ny teknologi og utvidet forskning på biologien er det på tide igjen å sette i gang med produksjon av torsk og kveite. Under webinaret Sjømatpulsen, arrangert av IntraFish, Tekfisk og Fiskeribladet 6. mai, ble det påpekt at volum må til for å lykkes.

Kveiteoppdrett tar tid

Hos Nordic Hailbut er de bevist på at kveiteoppdrett er et arbeid som tar lang tid. De satser på å bygge opp en produksjon med et landanlegg på Averøy – nærmere bestemt 9000 tonn innen 2030.

Selv med biologiske og operasjonelle utfordringer har selskapet, som har drevet med oppdrett av kveite siden 1995, tro på fremtiden. Kveite er et høyt priset produkt og 65 prosent av fisken er filet.

Administrerende direktør Edvard Henden poengterer at avlsarbeidet har tatt lang tid.

- Vi har nå jobbet med genetikk i 24 år og føler at vi som eneste aktør i bransjen har fått det til. Vi ser effekten på produksjonstider og vektdistribusjon. Vi vet nå mer om hvordan vi skal planlegge produksjonen.

Lakseoppdretterne brukte også lang tid på oppstarten, nærmere bestemt 21 år på å få tilstrekkelig med yngel. I tillegg er kveite er en komplisert art, ifølge Henden.

- Egget er bare én tidel så stort som laksens egg. Det har vært en vei å gå, en flaskehals, å komme til det stadiet der vi oppnår forutsigbar produksjon. Vi fikk et gjennombrudd i 2018 med stabilitet i yngelproduksjonen.

Prøver igjen på torsk

Torskeoppdrett har også holdt på en stund, og for ti år siden endte forsøket med store tap for aktørene. Nå prøver noen igjen, og det er for å satse på et nisjeprodukt.

Direktør Christian Rieber i Norcod minnet om at oppdrettstorsken bare vil utgjøre en halv prosent av det totale torskemarkedet og 2 prosent av fersktorsk-markedet.

– Vi blir en veldig liten bit av markedet. I tillegg ser vi at i sesong blir all torsken solgt, og at det er lite ferskt eller i året.

De er nå kommet til sjette generasjon oppdrettstorsk. Den har en annen biologi enn de første generasjonene. Den er mer robust og går godt i merene. Ifølge Rieber helt annet bilde nå enn ved tidligere produksjon for 10 år siden.

–­ Det blir prøveslakt for siste gang til høsten og et mål om produksjon i 2024.

Potensialet ligger i å finne rette markedet innenfor «high end», ha langsiktige kontrakter og god levering utenfor sesong.

Vil ha fart på ny oppdrett

Både torsk og kveite går inn under tanken om et større mangfold innenfor oppdrett. Vår «blå åker» byr på en rekke muligheter og det er behov for mat. Norske myndigheter vil ha fart i satsningen på nye arter og en ekspertgruppe har utarbeidet ei liste over 30 ulike arter som de mener har et potensial.

Lars Olav Sparboe, forsker hos Akvaplan-niva, var med i denne gruppen. Han poengterer at det er krevende å avle frem nye arter. Det er også usikkert hvor nært vi er storskala produksjon, men at det er gjort store steg opp mot både biologien og teknologien på dette feltet.

Han presiserer at et godt samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter var en suksessfaktor for lakseoppdrett. Dette kommer også til å gjelde for nye arter.

Vår tjeneste Fiskehelse viser nå all oppdrett som er registrert i Akvakulturregisteret hos Fiskeridirektoratet. Dette gjelder lokaliteter og tillatelser for skjell, alger og andre oppdrettsarter per uke. Du kan filtrere for laks, ørret eller regnbueørret eller andre arter, under «Tillatelse - Art» til venstre på siden.