Offentlig innsats mot marin forsøpling

- Vi må ta i bruk kompetansen, erfaringene, kapasitetene og ressursene til offentlige aktører, sier direktør Ann-Helen Ernstsen, ved Senter for oljevern og marint miljø. 

Hun leder et offentlig senter som skal være et nasjonalt kunnskapsnav når det gjelder marin forsøpling og oljevern.

- Hva skal frivilligheten rydde, og hvor tar det offentlige over?  Utfordringene finner vi spesielt på steder som er ganske utilgjengelig. 

I første omgang er Ernstsen og gjengen i Svolvær klar med en ny kartløsning sammen med Hold Norge Rent til strandryddesesongen 2020. Både de frivillige og forvaltningen får en webløsning og en app for marin forsøpling. Kartløsningen for de frivillige er en videreutvikling av ryddeportalen til Hold Norge Rent på nett. Med ny app og webløsning er målet at landets frivillige strandryddere skal motiveres, lett organisere ryddeaksjoner og registrere hvor mye søppel de finner. I tillegg utvikler Senter for oljevern og marint miljø en kartløsningen for forvaltningen hvor målet er god koordinering, registrering av marint avfall og tilgang til data og analyseverktøy.

- At flere offentlige etater nå kommer på banen lover godt for tiltakene mot marin forsøpling. For plastsøppel er et miljøproblem som førsøpler kysten, havbunnen og skader dyrelivet. Over tid brytes dette ned til mikroplast, og her vet vi for lite om konsekvensene, presiserer Ernstsen.

Ulik kyst

Et mål er også å gjøre ryddejobben på en mest kostnadseffektiv måte. Situasjonen i dag er at aktørbildet er mangfoldig, så her må man benytte lokale ressurser.

Forholdene langs kysten er veldig forskjellig. Noe som også gjelder graden og type forsøpling. Derfor handler det om å kombinere og samordne frivillig og profesjonell innsats. For Senteret i Svolvær gjelder det å gjøre tilgjengelig, og formidle, både vitenskapelige data og kunnskap basert på erfaring.

Noe av dette kommer frem gjennom samarbeidet om forskningsprosjektet HAVPLAST, som tar sikte på å redusere omfanget av plast på avveie i det marine miljø fra fiskeri og havbruk. Målet for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er å bidra med ny kunnskap om omfang og årsaker til plastforsøpling fra næringen, og fremmer konkrete forslag til forebyggende tiltak. SALT har ledet prosjektet som er gjennomført i samarbeid med Nordlandsforskning og aktører i sjømatnæringen.

Et av hovedfunnene viser at mellom en femtedel og to tredjedeler av alt marint avfall som hoper seg opp langs kystsonen i Norge stammer fra fiskeri. Nord-Norge har en høyere andel enn Sør-Norge, og andelen er høyere dersom søppelet registreres i vekt enn i antall.

Les sluttrapporten her.

Fisker opp redskap fra bunnen

Fiskeridirektoratet har hatt årlige opprenskinger på fiskefelt siden tidlig på 1980-talet.  

I sommer var det innleide fartøyet MS Liafjord på opprenskingstokt i Barentshavet.  Bare på en uke hentet fartøyet ut 1200 teiner og 50.000 meter tau fra bunnen. 

– Fiske i slike sårbare områder krever også at fiskerne er ekstra påpasselige med tanke på tap av fiskeredskap som medfører marin forsøpling og spøkelsesfiske. Her må ting forbedres, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

Tap av fiskeredskap skal meldes til Kystvaktsentralen eller Fiskeridirektoratet. Sistnevnte kan da vurdere å gå til disse områdene under sitt årlige opprenskningstokt. I tillegg har Fiskeridirektoratet også utviklet en app som først og fremst brukes av fritidsfiskere for å melde inn tap av redskap som teiner og garn. Posisjonene og informasjonen som fritidsfiskere melder inn blir igjen brukt av dykkerklubber og andre som har muligheten til å hente opp igjen innmeldt tapt redskap.

Les også om melding av tapt redskap via tjenesten FiskInfo.

I forbindelse med konferansen «Our Ocean», avholdt i Oslo i oktober, ble Norge medlem i Global Ghost Gear Initiative (GGGI). Et internasjonalt samarbeid mellom både stater, organisasjoner og bedrifter, som jobber for å redusere tap av redskap og for å unngå spøkelsesfiske. Nå representert i 15 land, med over 100 organisasjoner og større bedrifter som medlemmer.

- Vi vil kunne bidra i GGGI med kunnskap om ulike måter å rapportere på, om mulige teknologiske løsninger og utvikling av hensiktsmessig regelverk for rapportering og for å forebygge at redskap går tapt, sier Langedal om dette initiativet fra norske myndigheter.

Søppelfiske

I tillegg til etatens ryddetokt er en rekke fiskefartøy i Norge med på ordningen «Fishing For Litter». Fiskebåtene registrert i ordningen samler opp marint avfall fra havet, tar det med til land, og leverer avfallet gratis i ni havner langs kysten. Herfra blir avfallet tatt imot og sendt til gjenvinning eller deponi. Ordningen er finansiert og iverksatt av Miljødirektoratet med forsknings- og formidlingsbedriften SALT som prosjektadministrator.

Søppelmengden som hittil er brakt til land har blant annet ført til at det nå arbeides om varige ordninger som skal legge bedre til rette for at fiskere og andre kan levere dette i havner uten merkostnader. Miljødirektoratet utreder nå en slik ordning på vegne av regjeringen. Prosjektet samarbeider også med bedriften Nofir som resirkulerer kassert utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Les også: Fiskere har fisket opp 200 tonn søppel

Profesjonell rydding

Avfall fra fiskeriene er også noe Kystverket finner når de nå prøver å kartlegge hvordan deres ressurser og systemer kan være med å profesjonalisere rydding av marin forsøpling.

- Vi ser at utfordringene med marin forsøpling brer om seg, og vi må alle ta del i denne dugnaden. Kystverket kan innta en viktig rolle i dette arbeidet, særlig operativt. Spesielt i områder som er vanskelig tilgjengelige. Vi har fartøy langs hele kysten som er spesialbygd for slike formål, forteller kystdirektør Einar Vik Arset.  

I tillegg til egne fartøy har slepebåter og etatens eget overvåkningsfly vært i aksjon. Kystdirektøren gleder seg også over oppslutningen blant sine ansatte. Med sin tilstedeværelse langs hele kysten kan Kystverket i framtiden skape en forutsigbar kontinuitet i arbeidet med å fjerne plastsøppel.

- Som miljøetat jobber vi for en ren og ryddig kystlinje. Å fjerne plastsøppel ligger naturlig til visjonen om å utvikle havområda til verdens sikreste og reneste.

Arset mener aksjonene med rydding langs kysten markerer at Kystverket vil ta ansvar med dette viktige arbeidet. Årets prosjekt har vært i regi av Kystverkets beredskapssenter, som har vært med på å planlegge, organisere, gjennomføre, og er nå i gang med å evaluere.

Utgangspunktet har vært at strandsøppel og annet marint plastavfall skal ryddes med samme planlegging og gjennomføring som en strandaksjon med forurensing fra olje. For å få til dette på best mulig måte ønsker Kystverket å bidra til gode partnerskap, både med andre etater, organisasjoner og frivillige langs kysten. 

Mer effektiv innsamling

Hvor plasten dukker opp langs kysten er noe blant annet Havforskningsinstituttet nå ønsker å kartlegge. På det verste stedet er det inntil 7 tonn plast per kvadratkilometer.

– Vi håper dette vil gjøre innsamling av plast i havet betraktelig mer effektivt, siden man vil få en mye bedre pekepinn på hvor den beveger seg, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik.

Til TU.no forklarer han at grunnlaget for disse nye kartene er informasjon fra strømmodeller, som Havforskningen allerede sitter på. Disse er høyoppløselige med 160 meter mellom hvert beregningspunkt. Deretter modellerer de fiktive plastpartikler gjennom en lang tidsperiode som representerer variasjonene i strømmene for området. Så teller de opp det relative antallet partikler som kan komme så nær land at de potensielt kan havne på land.

Om lag 80 prosent av søppelet i havet er plast. Mellom 5 og 15 millioner tonn plast havner i verdshavene hvert år, men hvor plasten blir av finnes det ikke noen oversikt over. Grove estimat som forskere har gjort viser at bare en prosent av havplasten flyt på havoverflata, mens fem prosent driv i land på strendene, og resten synker ned på havbunnen. Det er observert plastsøppel på mer enn 2000 meters dybde. Plast har svært lang nedbrytingstid, og det gjør at plasten eller restene av dette kan bli værende i naturen i flere hundre år.

I Norge kommer plastsøppelet hovedsakelig fra tre kilder. En viktig kilde er havbasert industri slik som fiskeri, og mye av plastsøppelet er tapte fiskeredskap. En annen kilde er søppel fra petroleumsindustri og sjøtransport, og til sist kommer avfall fra land. Mye av plastsøppelet i norske farvatn og på norske strender kommer også med strømmen fra andre land.

Havforskningsinstituttet har også registrert søppel på havbunnen i norske havområder gjennom 12 år med Mareano-programmet.

På dette kartet vises søppel per stasjon, under kategorien «Menneskelig påvirkning».

Problemet mikroplast

Mindre håndfast er miljøproblemet som omfatter mikroplast. Også her er Havforskningen involvert, sammen med en rekke andre forskningsinstitusjoner i Norge.

– Vi finner mikroplast omtrent alle steder der vi har tatt prøver, forteller kjemiker Stepan Boitsov etter å ha analysert prøver fra fjordene på Svalbard og ved Bjørnøya.

Prøvene er tatt som en del av bunnkartleggingen i nevnte MAREANO. Ifølge programmets nettsider finnes mange ulike plasttyper i de kartlagte områdene. Det er funnet både polyetylen, gummi, nylon og noen andre typer mikroplast i prøvene. Disse plasttypene har mange kilder, for eksempel bildekk og syntetiske tekstiler.

- Når de brytes ned, får vi mikroplast. Det er små partikler, under 1 mm i størrelsen, som har veldig lang levetid i miljøet. De kan forårsake forskjellige skader for marine organismer, poengterer Boitsov.

Ved Framsenteret i Tromsø samarbeider flere inn i forskningsprogrammet «Plast i Arktis». Her skal de etablere og formidle kunnskap om omfanget, fordeling og transport av plastforurensing i nordområdene. I tillegg forske på hvordan dette påvirker arktiske økosystemer på land, sjøis og i havet.

Les mer om forskningen på senterets nettsider.

Mer innsikt er det å få gjennom National Geographic sin artikkel om forskning på plast i Arktis - Why does the Arctic have more plastic than most places on Earth? En av hovedkildene i artikkelen er Ingeborg G Hallanger fra Norsk Polarinstitutt og leder i Framsenterets forskningsprogram på plast i Arktis.