Rundt 300 personer fra en rekke europeiske land var i mai samlet i Bodø for å delta i Norges største atomøvelse - Arctic REIHN (Arctic Radiation Exercise in High North). Hensikten var å øve beredskapen om en atomulykke skulle inntreffe til sjøs utenfor kysten av Nord-Norge.
Felles situasjonsbilde
Scenarioet er en eksplosjon på et atomdrevet passasjerskip, og en rekke etater og store rednings- og beredskapsressurser fra inn- og utland jobber sammen i øvelsen. Spesielt under redningsaksjonen blir BarentsWatch-verktøyet «Sporing og samhandling» benyttet for å ha orden på kommunikasjon og få et felles situasjonsbilde. Gjennom verktøyet holder flere redningsaktører orden på omfanget av hendelsen på fartøyet og senere skadeomfanget.
Aktører både fra helse (bildet), brann, politi og en rekke andre var med på øvelsen. Foto: Anders Røeggen
Da brannalarmen gikk i Landegodefjorden utenfor Bodø var redningshelikoptertjenesten ved 330 skvadron Bodø, kystvaktskipet KV Farm og redningsskøyta Hans Herman Horn blant de som var i sving.
− Kystvakten bruker BarentsWatch hele tiden. Dette er et verktøy som hjelper oss å samhandle med andre etater. Vi bruker verktøyet mye til utveksling av informasjon mellom NOR VTS i Kystverket og Kystvakten. Det er spesielt informasjon i forbindelse med statlig slepeberedskap, der vi utveksler informasjon og risikovurderinger om trafikken på kysten. Når det oppstår en hendelse lager vi en "sak" i BarentsWatch og vi utveksler "live" situasjonsforståelse fra oss på havet og til Kystverket. Dette har redusert telefontrafikken med 90 prosent. Vi utveksler MYE informasjon, påpeker orlogskaptein i Kystvakten Bjørn Amundsen.
− Her sendes det tegninger og kart fra NOR VTS (Vardø sjøtrafikksentral) og annen relevant informasjon om havaristen. Vi sender tilbake oppdateringer fra havet.
Orlogskapteinen legger også vekt på at Kystvakten i den lukkede delen av BarentsWatch utveksler informasjon også på tvers av flere sektorer. Et eksempel er deres utstrakte samarbeid med Fiskeridirektoratet. Systemer som «Sporing og samhandling» er viktig for beredskapen, og for flere aktører brukes verktøyet flittig både internt og på tvers med relevante samarbeidspartnere.
Europeisk krisehåndteringssenter
I Bodø ble skadde hentet i land ved havna i Rønvik og sjekket for radioaktivitet og “dekontaminert” (renset). Hovedmålet for øvelsen er å øve samvirke mellom relevante aktører fra Norge og andre europeiske land.
Øvelsen ga verdifull erfaring i samhandling på tvers av beredskapsetater og redningsressurser i Norge.
Håndteringen av hendelsen handler om å øve redning til sjøs, evakuering og måling av radioaktivitet. Skadeomfanget ga behov for hjelp fra både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale ressurser for å håndtere krisen. Derfor har systemene for varsling av andre nasjoner blitt testet, og Norge har bedt om hjelp gjennom EUs krisehåndteringssenter – Emergency Response Coordination Centre (ERCC), og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Øvelsen Arctic REIHN er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Hovedredningssentralen og Kystverket. I tillegg er flere andre aktører involvert, som Kystvakten, Sivilforsvaret, Redningsselskapet, politiet og mange flere knyttet til beredskap og helse. Hele syv europeiske land har deltatt på selve øvelsen og fra 31 land var det kommet observatører.
Tall fra Kystverket viser at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten øker stadig. Mer omfattende transport av varer, turisttrafikk og militær aktivitet i de sårbare nordområdene, gjør det viktigere enn noen gang å øve beredskapen for og håndteringen av en alvorlig ulykke med radioaktive utslipp.
Foto: Anders Røeggen
