SFF-status tildeles Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate ved Institutt for geologi og prosjektleder er professor Jurgen Mienert.
Senteret vil avdekke hvilken rolle metan i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet. De vil få et årlig beløp på ca. 14 millioner kroner de neste ti årene.
– Dette er vi utrolig glade for, sier prosjektleder Mienert.
– Nå kan vi få til et solid internasjonalt samarbeid med forskere i Canada, USA og Russland. Og nå har vi midler til å konsentrere oss om hvilken rolle metanutslipp fra det arktiske havområdet spiller for jordens klimasystem, sier han.
– For UiT er det strålende at vi har fått dette senteret, sier Morten Hald, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Han legger til at universitetet fra før har veldig gode erfaringer med SFF-ordningen.
– Dette er et grunnforskningssenter basert på akademisk kvalitet. Samtidig vet vi at geologi er et veldig viktig fagfelt knyttet til næringsutvikling i Nord-Norge innen energi og miljø, sier han
Ti år siden første SFF ved UiT
– Å få status som SFF vil si at man får et handlingsrom som de fleste kan bare drømme om, sier prorektor ved UiT, Curt Rice.
– Ti år med finansiering betyr muligheten for å bygge seg opp og markere seg internasjonalt.
Curt Rice var selv senterleder da UiT fikk sitt første SFF (CASTL) for ti år siden og vet hva Jurgen Mienert går til.
– Det er veldig spennende og artig, sier han.
Knivskarp konkurranse
Forskningsrådet uttaler at de er imponerte over nivået på SFF-søknadene, og at konkurransen har vært knivskarp. Hele 139 forskningsmiljøer søkte om å bli et SFF, og bare tretten slapp gjennom nåløyet.
– Forskere som skal hevde seg i verdenstoppen trenger fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som er glad for at SFF-ordningen videreføres og gratulerer de tretten nye sentrene.
– All erfaring tilsier at disse 13 nye sentrene vil levere forskning som vil sette varige spor i årene som kommer. Dette er allerede solide miljøer, som med denne langsiktige bevilgningen vil ha alle muligheter for å markere seg i den internasjonale forskningsfronten, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.
Ordningen ble opprettet i 2003 med tretten sentre. Med de 13 nye sentrene, er det nå 34 SFF-sentre i Norge.