Forsøk på oppdrett av andre arter enn laks og ørret er ikke noe nytt. Nå viser også en utredning fra Forskningsrådet at Norge har et svært godt utgangspunkt for å utvikle nye oppdrettsarter.
I tjenesten Fiskehelse kan du filtrere for "Laks, ørret og regnbueørret" eller alle andre arter, under «Tillatelse - Art» i panelet til venstre på siden. Her vises all oppdrett som er registrert i Akvakulturregisteret hos Fiskeridirektoratet.
Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett - Utredning bygger på Havforskningsinstituttets rapport "Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord" som vurderer muligheter for økt sjømatproduksjon i Norge. Oppdraget kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og er gjennomført av Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Samfunns- og næringsforskning.
Nye arter – mer mat
Arter som kveite, blåskjell og røye, oppdrettes nå i mindre skala, og har nådd en kommersiell fase. De siste årene har man også sett en voksende interesse for oppdrett av tang og tare, men for mange arter har det vært vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet.
- Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, sa daværende fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik da rapporten ble presentert i desember.
Et mål for norske myndigheter er å produsere mer mat fra havet enn vi gjør i dag. Her ligger også ønsket om å utnytte flere arter enn vi gjør i dag. 30 aktuelle oppdrettsarter er i rapporten vurdert for Norge, og det er her drøftet strategier for hvordan satse på og legge til rette for disse.
Tenker kommersielt
- Vår rapport var ment å ta et helhetsperspektiv i vurderingen av arter som er aktuelle for Norge når det gjelder mat. Vi har blant annet inkludert vurderingskriterier som markedsmuligheter, lønnsomhet og utviklingsstatus i tillegg til bærekraft og artenes egnethet under norske betingelser, forklarer Lars Olav Sparboe, seksjonsleder hos Akvaplan-niva.
Kråkeboller fra Rogaland Havbrukspark på Finnøy kan være ute i markedet nå til sommeren, melder Tekfisk. Foto: Akvaplan-niva.
Han har vært prosjektleder for rapporten «Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett» og legger vekt på det kommersielle perspektivet for arbeidet.
- Nettopp fordi det er mange muligheter og veldig komplekse og langsiktige prosesser når det gjelder å utvikle nye arter, så etablerte vi i prosjektet en metode for systematisk vurdering av mulighetene for hver art. På denne måten kan man få en oversikt over alle aspekter, flaskehalser og muligheter. For eksempel vil en vurdering av en hvilken som helst art i dette verktøyet gi svar på hvor aktuell den egentlig er for oppdrett i norsk havbruk, sett i forhold til andre arter.
Mye marin kunnskap
Flekksteinbit, torsk og sukkertare er eksempler på arter som er under oppskalering til kommersiell produksjon. Rapporten konkluderer også med at det er opparbeidet en betydelig kunnskap om marine arter som gir Norge de beste forutsetninger for å lykkes. En annen hovedkonklusjon er at ny teknologi (RAS-teknologi) og produkter (levendefôr til marin yngel) er viktige forutsetninger for oppdrett av nye arter.
Tare har ifølge Sintef potensiale, spesielt gjennom innovative verktøy og løsninger som kan bidra til å industrialisere næringen. Det er etablert en tverrfaglig kunnskapsplattform for produksjonsbiologi- og teknologi (MACROSEA), som skal bidra til en videre utvikling av klimavennlig og industriell makroalgedyrking. Resultatene herfra danner videre grunnlag for å utrede og se på teknologivalg for taredyrking. Her skisseres en løsning for CO2-fangst gjennom storskala taredyrking, ulike anvendelser og karbonlagring (CCS) for å løse klimautfordringer. Industriell oppskalering av taredyrking i store anlegg lengre til havs vil være et at suksesskriteriene for utviklingen. En slik type produksjon av makroalger kan vise seg å bli en viktig bidragsyter til nye klimavennlige løsninger.
Bærekraftig oppdrett
Laks og regnbueørret er driveren i norsk opprett, men havforskere mener det finnes store muligheter med nye arter. Av aktuelle oppdrettsarter trekker de frem flere kjente arter.
«Når det gjelder fisk, er det torskefisk (torsk, sei, lyr og hyse) som på kort sikt ligger best an til å bli produsert i store mengder i merder i sjø, på samme måte som laks og ørret.» Skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider. Får å få til bærekraftig oppdrett av torskefisk må det blant annet utvikles vaksine og behandlingsmetoder for sykdommen francicella.
Oppdrett av torsk gir også stor lever og stort hode, som igjen gir et lavt filetutbytte på bare 50 prosent. Sammenlignet med laks som har et filetutbytte på 70 prosent. Rømming og dermed genetisk påvirkning på villfisk er et annet problem. Torskefisk er økonomisk viktige bestander, og uønsket påvirkning må unngås, konkluderer instituttet.
Kamskjell kan friste for mange.
Av andre arter som trekkes frem finner vi stør, multe og uer. Ifølge forskerne kan også arter som steinbit, kveite, kamskjell, østers og piggvar opprettes med god økonomi. Det poengteres at spesielt multen er interessant, fordi den spiser alger. Den vil derfor kanskje kunne fôres på et fôr basert på tang og tare. Her er sistnevnte også tatt med i rapporten fordi forskerne bak mener at også Norge har gode, naturgitte forutsetninger for å få til en effektiv og bærekraftig produksjon av artene nederst i næringskjeden.
«Grunnen til dette er at Norge har store mengder rent sjøvann, arealer i skjermede kystområder og høy teknologisk kompetanse.»
En rekke tarearter kan dyrkes. Allerede blir stortare brukt til produksjon av stivelsen alginat. Alginat blir brukt i mange produkter, alt fra legemidler til matvarer. I tillegg kan tare brukes som mat og fôr, eller som råstoff til biodrivstoff. Ser vi utenfor våre egne grenser er heller ikke oppdrett av organismer lavt i næringskjeden noe nytt.
