Sammen med Kartverket, Havforskningsinstituttet og flere andre partnere har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en årrekke jobbet med bunntypedata gjennom MAREANO. Prosjektet produserer kart over terreng, sediment og naturtyper på havbunnen langs kysten vår og havområdene utenfor.
Kunnskapen som kommer med disse kartene kan nå brukes av fiskerinæringen til å fiske mer effektivt og skånsomt.
Framtidens fiskeri
Pensjonert forsker Oddvar Longva mener bruken av disse kartene, og andre marine grunnkart er framtiden for fiskeriene i norske farvann.
- Økt kunnskap om forholdet mellom sjøbunn og marine ressurser vil gi et mer arealtilpasset, bærekraftig og lønnsomt fiskeri, med mindre bruk av energi og utslipp av drivhusgasser.
Med kartene, som også finnes som kartlag i BarentsWatch-tjenesten FiskInfo, mener forskeren fra NGU at fiskeren kan fiske smartere.
Flere gevinster
I tillegg til mer aktiv bruk av fiskeflåten, vil kartleggingen gi ny og grunnleggende kunnskap for framtidig areal- og ressursforvaltning i sjø- og kystsone. Bedre grunnlag for marin forskning kommer også opp som en gevinst rundt dette forskningsprosjektet.
Nå skal utvalgte kart fra MAREANO tas i aktiv bruk. Prosjektet MARfisk skal i 2018 samarbeide med ni fiskebåtredere som i alt deltar med 13 forskjellige fiskefartøy. De har fått installert kartene og opplæring i bruk av dem, og skal rapportere tilbake sine erfaringer.
«Disse erfaringene vil bli sammenfattet i en fagrapport, og bli formidlet til næring og forvaltning gjennom egnede kanaler», heter det i prosjektbeskrivelsen fra NGU.
Denne typen førsøksfiske har allerede vært utprøvd i Canada med gode resultater. I rapportene Longva kan vise til har fiskerne både spart drivstoff og redusert tap av utstyr. Se grafikk fra NGU her:
Så et potensiale
- Slik jeg ser det var det Oddvar Longva som i Norge så potensialet i denne type havbunnsdata opp mot fiskeri, sier fiskebåtreder Børge Arvesen. Han er med på uttestingen av kartene på to av sine båter, kystbåten «Nordsild» og tråleren «Langenes».
Fiskebåtreder Børge Arvesen. Foto: Privat.
Rederen har allerede vært med på Astafjord-prosjektet som gikk fra 2002 til 2012. Den gang ble det kartlagt både bunn- og strømforhold, samt dyre- og planteliv i et område utenfor Sør-Troms. En rapport konkluderte med at denne type kartlegging lønner seg. Potensialet er stort, for jo større areal som blir undersøkt, desto mer verdifull vil kunnskapen og samfunnsnytten være.
- Fremover blir det utrolig viktig å planlegge for havområdene, for alle tar plass i denne sonen - ikke bare fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet. Skal du legge en sjøkabel et stykke langs kysten tar også dette opp mye areal, med sikkerhetssone på hver side. Jeg vil si det er like viktig å ha kart fra havbunnen som det vi har på land, sier Arvesen.
Foreløpig har fiskebåtrederen tro på prosjektet, men nå ser han frem til å få testet om bunnkartene gir et mer effektivt og miljøvennlig fiske.
- Dette er første store karlegging av denne typen. Og selv om testing nå pågår vil det ta tid å kunne benytte seg av all informasjonen.
God oppløsning viktig
En utfordring er også type oppløsning på kartene. Bestemmelser i «Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold», som ble vedtatt av Stortinget sist sommer, tilsier at data, med få unntak, kun er tilgjengelig i 50x50 meter grid innenfor den norske territorialgrensen på 12 nautiske mil.
Bestemmelsene kan bli myket opp og dybdedata ned til 30 meter kan bli frigitt. Utenfor 12-milsgresnen er data tilgjengelig i full oppløsning, vanligvis i 5x5 meter grid. Dette skriver MAREANO på sine nettsider.
- 50x50 meter grid gir litt for store strukturer i kartet. Det er mye man kan sette bruket fast i, være seg skiferheller eller vrak. Da er 2x2 en helt annen verden og absolutt best. Dessverre får vi bare tilgang til denne type oppløsning bare over noen mindre områder innenfor 12 nautiske mil.
Som et eksempel opplyser Arvesen at ujevn bunn blir mye mer synlig gjennom høy oppløsning. Ved bruk av trål er det viktig å ikke dra redskapen på tvers av sanddynene på havbunnen. Et mer effektivt fiske, som også sparer trålen for uønsket slitasje, er å følge linjene langs bunnen.
Figuren viser forskjellene mellom oppløsning på 500 x 500 meter (t.v.), 50 x 50 meter (i midten) og 5 x 5 meter (t.h.). Figuren er fra Hola utenfor Vesterålen og man ser tydelig korallrev og sandbølger i bildet til høyre. Illustrasjon: NGU, basert på dybdedata fra Forsvarets forskningsinstitutt.
- Vi trenger mer kunnskap for å fiske på vanskeligere plasser. Geologi og fiske henger sammen, og gjennom et slikt samarbeid kan vi etter hvert utvide fiske ut i fra bedre kjennskap til bunnforhold. Det blir spennende å se på data som kommer fra båtene som er på fiskefeltene neste år, medgir Arvesen. Han gleder seg til å se effekten av testingen.
Fartøyene med de nye kartene over dybde og bunntyper, skal aktivt bruke disse under neste års fiske. De svært gode resultatene fra forsøksfiske i Canada gir håp for et mer moderne norsk fiskeri.
Nå tror også fiskerederen at de nye kartene vil forandre måten norske fiskere tenker på.
- Med god oppløsning på kartene vil det føre til mindre bruksslitasje, spare oss for mye bunkers, og gjøre fisket og letningen etter fiskekvotene mer systematisk og effektiv, poengterer Arvesen.
Viser kartene i FiskInfo
Kartlagene har siden mai også vært å finne i tjenesten FiskInfo. Når faststående bruk vises på dette kartet ser man blant annet at de står på kanten av grunner og i bakker.
Bunnkartet viser også hva havbunnen består av, enten det er fjell eller forskjellige sedimenttyper. Der det er sedimenter, viser kartet kornstørrelsessammensetningen i de øverste 10-30 cm av havbunnen.
Bunnsedimenter består oftest av blandinger av flere forskjellige kornstørrelser, og derfor trenger en sedimentklasser som viser dette, i tillegg til klasser for ensartede kornstørrelser, for eksempel sand. Tabell med alle sedimentklasser.
Kartet viser data fra mange forskjellige prosjekter og kartleggingstokt, og dataene er mer detaljert i fjorder og kystnære områder enn i havområdene. Bunntypen har stor betydning i mange sammenhenger - derfor er bunnsedimenter (kornstørrelse) et viktigste geologiske kartprodukt.
Kart over bunntyper kan legges inn i tjenesten FiskInfo.
