Mengder med plastsøppel er samlet inn langs kysten av Svalbard. Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen på Svalbard.
Mengder med plastsøppel er samlet inn langs kysten av Svalbard. Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen på Svalbard.

Mer plast i Arktis

– Det finnes ingen god måte å rense plastforsøplingen i dag. Man kan og bør fjerne spøkelsesgarn og rydde strendene, men dette løser ikke problemet på lang sikt. Vi må stoppe kildene.

Det sier Dorte Herzke, seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. For mengden plast i Arktis er større enn man har trodd. Ifølge de siste undersøkelsene, er det to til tre ganger mer plast i arktiske farvann enn det tidligere målinger har vist. 

Det betyr ikke nødvendigvis at mengden har økt tilsvarende mye siden forrige måling.

– Dette kan delvis forklares med at det ble brukt mer avansert utstyr som kan måle mindre plastpartikler, ned til 10 mikrometer i størrelse, enn det man kunne måle før. Vi ventet å finne mye plast, men dette var mer enn forventet, selv om vi visste at plastmengden i europeisk Arktis er sammenlignbar med, eller høyere enn mer befolka steder lenger sør, sier Ingeborg G. Hallanger, forsker ved Norsk Polarinstitutt som står bak rapporten «Plastic in the European Arctic».

Flere kilder

Plasten i Arktis kommer ad ulike veier. Noe følger Golfstrømmen gjennom Framstredet eller mellom Svalbard og Novaja Semlja. Noe kommer med havstrømmene gjennom Beringstredet fra Stillehavet. Som i andre deler av verden, antas elver å være en stor kilde til plastforsøpling.

Les også: Plast er eit internasjonalt miljøproblem  

De store russiske elvene Ob, Lena og Jenisej drenerer store og til dels folkerike områder, mens det på amerikansk side av Arktis kun er én stor elv, Mackenzie, som stort sett renner gjennom villmark. Det kan være en årsak til at Arktis er renere på amerikansk enn på russisk side.

 

De dominerende havstrømmene i Arktis. Kilde: AMAP

De dominerende havstrømmene i Arktis. Kilde: AMAP

– Det er ikke gjort undersøkelser på plastforurensing fra de arktiske elvene, så dette baseres på kvalifisert vitenskapelig gjetting ut fra erfaringer fra andre steder, understreker Hallanger.

 

Andre vesentlige plastkilder er fiskeriet i området, lokal forurensing fra bosetningene og generelt økt menneskelig aktivitet i Arktis.

Føres med strømmene

Plastpartikler som ankommer arktiske farvann, fryses inn i isen. Havisen føres rundt med de to store hovedstrømmene: Beaufortvirvelen som roterer med klokka i havområdet mellom Canada, Alaska og østre Sibir, og den Transpolare driften som går fra østre Sibir og ut Framstredet mellom Grønland og Svalbard. Vannmassene følger stort sett de samme strømningene som havisen. 

– De store bevegelsene gjør at havisen i Arktis ikke blir særlig gammel. I den Transpolare driften blir isen kanskje tre år, mens isen i Beaufortvirvelen kan bli en del eldre siden den sirkulerer rundt før den føres ut, sier Hallanger.

Etter som isen eldes blir den stadig renere siden den skiller ut fremmedpartikler som salt og urenheter. Det gjelder antakelig også plastpartikler. Siden varmere klima fører til mindre av den «gamle» isen i Arktis, kan det bety at det er en større andel nyere is som føres ut Framstredet. Det kan bety at mer plast føres ut av Arktis med havstrømmene, muligens også med dyphavsstrømmene som dannes i Framstredet.

– Dette er mulig, men det er ikke gjort undersøkelser på dette ennå, poengterer Hallanger.

Samtidig viser data at det kan dannes en plastvirvel i Barentshavet mellom Svalbard, Novaja Semlja og Franz Josephs land.

NILU: Tusenvis av plastbiter er på vei mot Arktis

Søppel på Svalbard

Man finner plast også langs kysten av Svalbard. Selv om det finnes synlig plastsøppel som korker, plastbiter og rester av fiskeutstyr, er det de små fibrene og partiklene som kun er synlige i mikroskop, som dominerer.

Det er vanskelig å si om dette har økt i omfang.

– Vi har målt denne typen forurensing over ganske kort tid, så det er vanskelig å si noe om tidstrender, sier Herzke.

Uansett regner forskerne med at det kun er fem prosent av den marine plastforsøplingen som ligger på strendene. Resten befinner seg til havs, i all hovedsak på havbunnen der den er vanskelig å se og overvåke.

Vanskelig å bli kvitt

Stadig flere ønsker å hjelpe til med å rydde opp i plastproblematikken. «Fishing for litter» er et tiltak. 52 fiskebåter er med i prøveprosjektet som startet i 2016 og skulle gå ut 2017. Prosjektet videreføres nå i 2018, med mulighet for forlengelse ut 2019.

Deltakerne samler marint avfall i egne sekker levert gjennom ordningen. Avfallet leveres gratis i åtte utvalgte havner: Hvaler, Egersund, Karmøy, Austevoll, Måløy, Ålesund, Tromsø og Båtsfjord. En havn i Lofoten skal også bli med. I løpet av 2016 og 2017 samlet fiskerne inn 132 tonn med marint avfall.

Mer om "Fishing for litter" fra Miljødirektoratet. 

– Mesteparten av det vi får inn er plast. Mye er trålredskap, siden mange av fartøyene i ordningen er bunntrålere som fisker på trålfelt. Kystflåten samlet også inn noe husholdningsavfall, sier Vilma Havas fra SALT, som administrerer prøveprosjektet.

SALT sitt arbeid skal danne grunnlag for å etablere en fast ordning for vederlagsfri levering av marint avfall. Det er snakk om store mengder avfall, så flere utfordringer med å håndtere avfallet må løses, før det kan skje.

– Det fine med prosjektet er at fiskerne er veldig motiverte til å bidra i dugnaden. De gjør dette gratis ved siden av arbeidsoppgavene til sjøs, sier Havas.

Men som Herzke har sagt, hjelper det lite å rydde havet for spøkelsesgarn og strendene for plastposer, dersom ikke tilførselen av ny plast til havet stoppes.

– Spesielt de små bitene og partiklene kan vi ikke fjerne fra miljøet. Plastspisende bakterier er under utvikling, men de er kun tenkt brukt i lukkede fasiliteter for å bryte ned plastavfall. Plastspisende bakterier skille ikke mellom plastsøppel og nyttige ting laget av plast, og ingen vil vel risikere at de spiser opp bøyer, båter og andre nyttegjenstander, sier Herzke.