Aktiviteten på norsk oljesokkel var høy i fjor, antall påbegynte letebrønner var det tredje høyeste i historien med 56 letebrønner. Det ble gjort 22 nye funn; ni i Barentshavet, åtte i Nordsjøen og fem i Norskehavet. For i år har selskapene per i dag meldt inn 40 letebrønner til Oljedirektoratet. Nå er det stor usikkerhet rundt leteaktiviteten framover.
- Letekostnadene faller kraftigere enn de generelle investeringene i oljeindustrien. Det er heroljeprisen ser ut til å slå sterkest ut. Vi legger til grunn en reduksjon i letekostnadene på 15 prosent fra 2014 til 2015, og et enda sterkere fall på 20 prosent i 2016, sier oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet. Etter direktoratets beregninger vil fallet deretter flate ut.
Stor usikkerhet
Seismiske undersøkelser er det første steget i letingen etter olje og gass. Lydbølger som sendes ned i grunnen gir et bilde av bergartenes utbredelse, tykkelse og hardhet, og sier dermed noe om sjansen for olje- og gassforekomster.
Historisk har en sett at antall letebrønner følger oljeprisutviklingen. Nedgangen i leteaktiviteten er en del av en internasjonal trend. Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at investeringene i oljeproduksjonen kan komme til å falle med 100 milliarder dollar i år, det utgjør et fall på 15 prosent, ifølge Aftenposten.
- Det kan også ligge andre forklaringer enn fallet i oljepris bak nedgangen i Norge. Blant annet er den svært store leteaktiviteten rundt Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen avsluttet, det samme gjelder Statoils letekampanje i Barentshavet, sier Nyland.
Nødvendig med omstillinger
Oljedirektøren er foreløpig ikke bekymret over nedgangen i 2015. Fallende oljepriser kan drive fram nødvendige omstillinger som vil gagne næringen på lang sikt, som mer effektive standardiserte løsninger og ny kostnadsbesparende teknologi. Det har vært en enorm kostnadsøkning i sektoren de siste årene som ikke er bærekraftig.
- Leteaktiviteten har vært svært høy i de siste årene. Et lavere tempo kan gi en mulighet til å analysere resultatene over det som har vært gjort og skaffe ny geologisk kunnskap som kan brukes i den videre letevirksomheten. Dette er for eksempel viktig i forbindelse med 23. konsesjonsrunde som nå er utlyst, sier Nyland.
Den 20. januar lyste olje- og energidepartementet ut 57 blokker i den 23. konsesjonsrunden, 54 av disse ligger i Barentshavet, de fleste i Barentshavet sørøst. De er første gang på 21 år at regjeringen åpner nye områder for oljeleting.
Barentshavet som petroleumsprovins
- Vår egen konjunkturrapport har varslet en nedkjøling av investeringsnivået på norsk sokkel. Vi anslår at leteaktiviteten vil gå ned vesentlig fra 2017. Om selskapene endrer sine planer som følge av oljeprisens svingninger, gjenstår å se i årene fremover, sier Erlend Jordal, informasjonssjef næringspolitikk i Norsk olje og gas.
Olje og gass tror likevel investeringene vil holde seg jevnt høyt i flere år framover. Jordal har ikke noe konkret å si om seismikkplanene framover utover de søknadene Oljedirektoratet har fått.
Fakta
I 2014 ble det gjennomført 121 seismikkundersøkelser. Av disse var:
- 38 borestedsundersøkelser (mindre undersøkelser i forkant av boring av en brønn)
- 25 EM-undersøkelser (ikke ordinær seismikk med lyttekabler og lydkilde, men elektromagnetiske undersøkelser)
- 12 havbunnseismiske undersøkelser (med lydkilde, men uten lyttekabel)
- 46 ordinære seismiske undersøkelser
Det ble brukt 1340 millioner kroner til seismiske undersøkelser. Dette er ca 300 millioner mindre enn året før (2013: 1626 mill, 2012: 1758 mill, 2011: 1215 mill.)
De totale letekostnadene i 2014 var 31 milliarder kroner.
(Kilde: Oljedirektoratet)
- Flere seismikkprogrammer vil fortsette kartleggingen, og de nye blokkene i 23. konsesjonsrunde vil ventelig gi nye leteoppdrag i de påfølgende årene. Det vil også bidra til å styrke Barentshavet som en viktig petroleumsprovins, sier Jordal.
Kun ni søknader i år
Oljedirektoratet har fått i oppgave fra staten å kartlegge petroleumsressursene på norsk sokkel, og er de eneste som kan gjøre seismiske undersøkelser i områder som enda ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. I fjor hadde de seismiske innsamlinger i Barentshavet. I år er det ingen planlegging om aktivitet og kartlegging, ifølge informasjonsrådgiver Eldbjørg Vaage Melberg.
Gangen i tillatelser til seismikkundersøkelser er at selskapene sender inn en søknad til Oljedirektoratet, som sender søknaden på høring til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Direktoratet gir tillatelse basert på uttalelsene.
Så langt i år har Oljedirektoratet fått inn kun ni søknader fra selskaper som vil gjøre seismikkundersøkelser. En undersøkelse som skulle gjøres i oktober er avlyst. Det er for tidlig å si om en i år ser en kraftig nedgang i forhold til tidligere år fordi vinteren er lavsesong for seismiske undersøkelser.
Det går vanligvis ti til femten år fra funn til produksjon på norsk sokkel. For eksempel ble Goliat i Barentshavet funnet i 2000, mens Snøhvit, som kom i produksjon i august 2007 ble funnet i 1984.
- Hvis nedgangen i leting vedvarer er det imidlertid grunn til bekymring. Dette kan påvirke den langsiktige utviklingen og produksjonen fra norsk sokkel, sier Nyland.
