Norge har en langstrakt kyst med skjærgård og fjordlandskap og et rikt plante- og dyreliv. Kystlinjen er 100.915 km og bare Canada har lengre kyst enn oss. Sjøen og fjordene er dessuten et skattkammer for fiske.
Kysten er også viktig som rekreasjonsområde for mange mennesker. Omtrent 80 prosent av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra sjøen.
Bekymringsverdig i sør, stort sett bra i nord
Miljøtilstanden langs norskekysten er jevnt over bra. Miljøtilstanden er dårligs i områdene med høy befolkning og stor menneskelig aktivitet slik som flere steder i Sør-Norge. Fra Nord-Vestlandet og nordover er miljøtilstanden stort sett god, men også her påvirkes kysten i økende grad av menneskelig aktivitet.
Overgjødsling gjør at miljøtilstanden langs Skagerrakkysten og i enkelte fjorder på Sør-Vestlandet er dårlig. Gjødsling gjør at oksygentilførselen er dårlig, noe som påvirker på planter og dyr.
Over 60 prosent av kystvannet i Norge har god eller svært god økologisk tilstand i henhold til definisjonene i EUs vanndirektiv. EUs vanndirektiv er blitt gjort gjeldende i Norge gjennom vannforskriften.
Trenger mer kunnskap
Det er viktig at den menneskeskapte påvirkningen på kysten på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene kan bevare sin naturlige dynamikk.
Spesielle naturtyper og nøkkelområder for bestemte arter og bestander kartlegges og overvåkes for å følge med i miljøtilstanden. Gyteområder for fisk er blant de naturtypene som undersøkes.
Tareskog, bløtbunnsområder i strandsonen, undervannsenger som blant annet ålegrasenger, skjellsandforekomster, større kamskjellforekomster er andre eksempler. Men fortsatt er det mangel på kunnskap om hvordan det står til med mange av naturtypene langs kysten.
Sukketareskog på rødlista
Noen av naturtypene langs kysten er truet og plassert på Norsk rødliste for naturtyper. Sukkertareskog, som er viktige oppvekst- og leveområde for mange arter, er et eksempel på en truet naturtype.
Naturtypene korallrev, sanddynemark og aktivt marint delta (ved utløp av elver) er andre naturtyper som er vurdert som sårbare. Sørlig strandeng og sørlig etablert sanddynemark vurderes også som sterkt truet.
Stortareskog på vei tilbake
Noen truede naturtyper er også på vei tilbake, som Stortareskogen som er et viktig leve- og oppvekstområder for blant annet fisk. De siste 30 årene har stortareskogen vært nedbeitet av kråkeboller fra Nord-Trøndelag og nordover.
De siste årene er presset fra kråkebollene redusert og taren er på vei tilbake både i Nord-Trøndelag og på Helgelandskysten i Nordland. Stortare blir høstet der det er forsvarlig.
Artsmangfold påvirkes av menneskelig aktivitet
Artsmangfoldet langs kysten påvirkes av flere typer menneskelig aktivitet:
Næringssaltene fosfor og nitrogen er nødvendige, men for stor tilførsel fører til overgjødsling og algeoppblomstring som igjen fører til mangel på oksygen og truer dyr- og planteliv. Fiskeoppdrett er den aller viktigste kilden. Næringssalter fraktes også fra Europa med kystsstrømmen.
Foto: Nofima.
Fiskeoppdrett påvirker miljøet langs kysten i form av spredning av lakselus, avlusningsstoffer, utslipp av næringssalter og rømming av oppdrettslaks. Lakselus fra oppdrettslaks er en trussel for villaksen. Oppdrettsanlegg kan i noen tilfeller forstyrre leveområder for ville arter.
Miljøgiftforekomsten er spesielt stor i havneområder og fjorder som er påvirket av utslipp fra industri og husholdninger. Flere steder langs norskekysten er det så høye konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og skalldyr at Mattilsynet advarer mot å spise en del sjømat. Miljøgifter bringes også med luft- og havstrømmer fra andre deler av verden. Sjøbunnen i flere fjordområder har høy konsentrasjon av miljøgifter.
Utbygging og andre arealendringer kan true livsgrunnlaget for dyre- og plantearter. I kyst- og fjæresonen finnes det i dag 485 truede eller nært truede arter som er sårbare for arealendringer.
Fiske har gjort at flere fiskearter har blitt overbeskattet. Kysttorsk, kveite og hummer er overbeskattede arter som bør få tid til å bygge seg opp igjen. Nye forvaltningsregler for hummer og torsk er utarbeidet, og det finnes minstemål for fritidsfiske for flere arter.
Klimaendringer gir høyere temperatur i lufta og i havet, og effektene er mange. I løpet av de neste hundre årene kan gjennomsnittstemperaturen i sjøen langs kysten stige ca. 2 °C og nedbøren kan øke med 30 prosent. Forhold som i dag rår langs Vestlandet, kan i løpet av hundre år bli typiske langs kysten av Nordland og Troms. Havnivået kan også stige flere steder.
Utslipp av CO2 fører til at havet blir surere noe som kan gi problemer for blant annet plankton. Høyere temperatur kan føre til økt innvandring av arter fra lenger sør, og at arter langs norskekysten trekker nordover noe en allerede ser tendens til.
Fremmede arter som har kommet via for eksempel ballastvann, utsetting av arter og høyere sjøtemperaturer de siste tiårene har allerede ført til endringer. Kongekrabbe og stillehavsøsters er to av de fremmede artene som har etablert seg langs kysten.
Kysten – et viktig rekreasjonsområde
Muligheten til å bruke kysten til rekreasjon er garantert gjennom allemannsretten, men utbygging langs strandsonen begrenser tilgangen. Det blir mindre rom for friluftslivsaktiviteter, som for eksempel bading, soling og turgåing. Det er stor forskjell på press på utbygging i strandsonen, størst er det i kommune rundt Oslofjorden der halvparten er bygget ut.
Kystreise langs Helgelandskysten.
Andre trusler mot bruk av kysten som rekreasjonsområder er klimaendringene som fører til varmere vann og hyppigere oppblomstring av giftige alger. Forurensning har ført til at det gis advarsler mot å spise sjømat fra steder med høye nivåer av miljøgifter.
Overvåkning av kysten
Miljødirektoratet har satt i gang overvåkningsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann (Økolyst) for å følge med på miljøtilstanden utvalgte steder langs norskekysten. Overvåkingen innhenter kunnskap om viktige økosystemer og arter.
Ved å kartlegge og overvåke det biologiske mangfoldet kan en registrere endringer og avklare om de har sammenheng med menneskelig aktivitet. Programmet dekker overvåkning i henhold til vannforskriften. Målet med forskriften er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021.
Lovverk som tar vare på kysten
Flere lover regulerer utbygging langs kysten. Plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven, forurensningsloven og akvakulturloven er de viktigste.
Vedtak om vern fattes etter naturmangfoldloven. Opprettelsen av nasjonalparker, naturreservater og marine verneområder er viktige tilta for å vare på økosystemer og naturverdier i norske kyst- og havområder.
