– Vår ambisjon er å framskaffe kunnskap som muliggjør sameksistens mellom oppdrettslaks og villaks, sier forskningssjef Kjetil Hindar i Norsk institutt for naturforskning til Forskningsrådet.
I tillegg til NINA er det Havforskningsinstituttet (HI), Nofima og CIGENE som nå går sammen med ulik spisskompetanse. Målet er å gi svar på hva som skjer i norske villaksstammer når oppdrettslaks rømmer. Denne kunnskapsplattformen går under navnet QuantEscape: «Kvantifisering av genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander».
– Selv om oppdrettslaks er avlet fram for sine vekstegenskaper, vokser den ikke alltid raskere enn villaksen i naturen. I det fri er nok oppdrettslaksens konkurranseevne også miljøavhengig. Avkom av oppdrettslaks kan muligens utnytte sin vekstkapasitet når tilgangen til mat er god. Men når det er lite mat, ser ikke økt vekstkapasitet ut til å være noen fordel, sier Hindar.
Forskning har allerede vist at rømt oppdrettslaks påvirker villaks negativt, men ifølge forskningssjefen kjenner man ikke det reelle omfanget av innkryssingen av oppdrettsgener i villaksstammene i dag.
- I QuantEscape skal vi måle genstrømmen fra oppdrettslaks til villaks i et stort antall elver og beregne den relative forplantningsdyktigheten hos oppdretts- og villaks. Så gjør vi forsøk for å måle i hvilken grad naturlig seleksjon motvirker genstrøm fra rømt oppdrettslaks, forklarer Hindar.
Målet er at den brede tilnærmingen til genstrøm-utfordringene skal gi ny og viktig kunnskap til både forvaltning, oppdrettsnæringen og villaksnæringene.
Les mer om kunnskapsplattformen på Forskningsrådets nettsider.