For fiskerinæringen er det viktig å kunne fortsette å høste av ressursene på fiskefeltene. Gyteplassene må også bevares for å opprettholde fiskebestandene. Andre næringer som bruker havet, har andre behov. Når de ønsker å bruke samme områder som fiskeriene gjør, kan det være duket for konflikt.
Petroleumsvirksomhet
Det er først og fremst seismikkvirksomheten til petroleumsnæringen som kommer i konflikt med fiskeriene. Det skyldes at innhentning av seismiske data skjer over store områder. Dette gjelder alle norske havområder hvor det både drives fiske og petroleumsvirksomhet.
Beslag av areal før, under og etter utvinning av petroleumsressurser er et annet konfliktområde. En eventuell interessekonflikt avhenger av om de nye petroleumsinstallasjonene, som plattformer og rørledninger, legges i viktige fiskeriområder.
Fiskeridirektoratet er høringsinstans for alle petroleumsutbygginger. Mer samordning og samarbeid kan dempe arealkonfliktene mellom fiskeri- og petroleumsinteressene. Blant annet mener Fiskeridirektoratet at regelverket og tillatelses- og meldesystemene for seismisk aktivitet bør forbedres. Dessuten bør arbeidsforholdene for de fiskerikyndige på seismikkfartøyene bedres.
Havvind
Vindkraft til havs kan ha større potensial for å komme i konflikt med fiskeriinteressene enn det plassering av petroleumsinstallasjoner har. Eventuell utbygging av havvind vil kunne båndlegge store areal. Det fordi anleggene vil bestå av mange vindmøller, avstanden mellom hver vindmølle blir stor, og det kreves sikkerhetssoner rundt hver vindmølle.
Eventuelle konflikter vil avhenge av omfanget av utbygging, og hvor havvindmøllene plasseres. Konflikter kan først og fremst oppstå dersom dette legges til viktige fiskefelt og gytefelt. Det hersker usikkerhet både om det blir mulig å fiske inne i havvindanleggene, og hvorvidt slik utbygging vil påvirke fiskens adferd, gyte- og vandringsmønstre.
For at konfliktnivået skal bli så lavt som mulig, er det viktig med godt samarbeid mellom fiskeriinteressene og havvindinteressene i forkant av eventuelle utbygginger.
Gruvedrift og deponering i sjø
Fiskeridirektoratet ønsker i utgangspunktet ikke deponering av gruveavfall i fjordene fordi det kan ødelegge miljøet. Alt bunnliv dør i slike deponi. Dessuten spres finpartikler i vannmassene med negativ effekt for fisk og dyreplankton. Giftige kjemikalier og tungmetaller fra utslippene kan også ha alvorlige miljøkonsekvenser.
I forvaltningen av store utslippsaker må det tas hensyn til det marine miljøet, til gyte- og oppvekstområdene, fiskefeltene, akvakulturanlegg i nærheten, samt matsikkerhet og sjømatnæring. Fiskeri- og kystdepartementet har uttalt at deponering av gruveavfall blandet med kjemikalier kan skade omdømmet til norsk sjømat. Fiskeridirektoratet ønsker primært at slike deponi legges på land.
Skipstrafikk
Skip som kommer for nær fiskefelt i bruk, kan resultere i sammenstøt mellom skip og fiskefartøy. Skipstrafikken kan også skade eller ødelegge fiskeredskap.
Skipstrafikken reguleres av internasjonale sjøveisregler, så eventuelle konflikter gjelder i hovedsak enkeltfartøy som bryter reglene. Et nytt trafikkseparasjonssystem har bedret samordningen mellom skipstrafikk og fisket.
Akvakultur
Det er få konflikter mellom akvakultur og fiskerier. Det er fordi mange anlegg ligger i områder der det er mindre aktivt fiske enn ute i havet, som for eksempel i fjorder. Relokalisering og vekst i akvakulturnæringen kan skape fremtidige konflikter. De vil både dreie seg om plassering av anlegg og fortøyninger.
Det har vært noen problemer med at villfisk, som sei, får dårligere kvalitet dersom de spiser av fôret. Det er heller ikke ønskelig med medikamentbruk som kan være skadelig for villfisk og skalldyr.
Marine verneområder
Det er få konflikter mellom verneområder og fiskerier, så fremt det ikke er de beste fiskefeltene som omgjøres til verneområder. Tvert i mot er marine verneområder bra for biologisk mangfold og gjenoppbygging av nedfiska bestander. Verneområdene kan trolig gi mer fisk og skalldyr i områdene rundt fordi de vandrer ut når bestanden blir stor inne i verneområdet.
Norge har vernet store deler av havbunnen mot bunnredskap. Hele 800 000 km2, eller 38 prosent av norske farvann, er beskyttet mot bruk av bunnredskap.
Fritidsbruk
Konfliktene mellom yrkesfiske og fritidsfiske er få og lokale. Fritidsfiske til eget bruk er så godt som konfliktfritt langs store deler av kysten. Fritidsfiske for salg kan komme i konflikt med lokalt yrkesfiske dersom de lokale fiskebestandene er små. Det kan også være konflikt med turistfiske, men siden denne næringen er avhengig av tilgjengelig fisk, er de fleste turistanlegg flinke til å rettlede gjestene sine.
