Koordinatsystemet på kartet kan sammenlikens med x og y koordinater i aksesystem. Det finnes flere koordinatsystemer i bruk, og man må derfor vite hva som brukes for å finne fram. Når vi kjenner hvilket koordinatsystem som brukes og koordinatene, kan en finne stedet på et kart.
Grunnlaget for koordinatene
En geodetisk, koordinatbasert referanseramme er grunnlag for å kunne oppgi entydige koordinater til et punkt. Referanserammer blir tilgjengeliggjort gjennom lokale, regionale eller globale nett med koordinatgitte fastmerker. Fastmerkene er markert i terrenget med metallbolter som vanligvis er satt ned i fast fjell. En referanseramme kan også gjøres tilgjengelig gjennom et referansenettverk der korreksjonsdata sendes ut til brukerne.
Overvåker jorda
All geografisk informasjon utarbeides basert på referanserammer, og utarbeidelsen av disse er en av geodesiens viktigste oppgaver. Faget geodesi er vitenskapen om endringer i jordas form, bevegelse og gravitasjon og grunnleggende for overvåking av klimaendringer og all kartlegging.
Satellittbaserte metoder
I dag bestemmes koordinater med satellittbaserte metoder. Ved måling i et referansenett kan koordinater bestemmes med svært god nøyaktighet uavhengig av fastmerker på bakken.
Koordinater i en bestemt referanseramme kan uttrykkes på tre hovedformer.
- Geosentriske koordinater, X,Y,Z
- Geodetiske koordinater, B,L H, (Breddegrad, Lengdegrad, ellipsoidisk Høyde)
- Kartplan koordinater, for eksempel N,Ø (Nord, Øst)
Moderne referanserammer er definert ved et tredimensjonalt geosentrisk koordinatsystem. Systemets origo ligger i jordens sentrum. Men for å få entydige geodetiske koordinater, B,L,H er det nødvendig å velge form og størrelse på ellipsoiden (matematisk modell av jorda) som kan gis ved store halvakse, a , og flattrykningen, f, for eksempel GRS80 ellipsoiden.
Jorda overført til kartet
For å få entydige kartplan koordinater er det også nødvendig å bruke en kartprojeksjon. En kartprojeksjon er en matematisk metode som brukes til å representere jordens runde, tredimensjonale overflate på et flatt todimensjonalt kart.
UTM (Universal Transverse Mercator) er et eksempel på en kartprojeksjon. Det finnes mange ulike kartprojeksjoner for forskjellige formål.
På land bruker vi vanligvis UTM-koordinater, mens vi i sjøkart og flykart bruker lengdegrader og breddegrader. Lengdegradene kan sammenlikens med øst-koordinatene og breddegradene med nord-koordinatene.
Hele jorda med unntak av polområdene er delt inn UTM-soner. Sonene strekker seg fra 80° sør til 84° nord, og har en bredde på 6°. Hver sone er inndelt ruter. Tallet og bokstaven i sonen gir en entydig henvisning til en bestemt rute på jorda. Storparten av Sør-Norge ligger i rute 32V.
Register over referanserammer
EPSG Geodetic Parameter Registry er et register over svært mange av de referanserammene, kartprojeksjonene og transformasjonsparametrene som er i bruk over hele verden. Registeret er utarbeidet av the OPG Geomatics Committee. Hvert system som er definert i EPSG har en kode, og disse kodene blir benyttet innenfor mange områder, bl.a. WMS-kart.
EPSG-kode 32633 definerer UTM sone 33N basert på referanserammen WGS84. I registeret finner vi alle parametre for dette systemet, og i hvilke geografiske områder det er i bruk. Som nevnt ovenfor, kan UTM-projeksjonen brukes opp til 84° nordlig bredde.
EPSG-kode 3575 refererer seg til kartprojeksjonen WGS84 / North Pole Lambert Azimuthal Equal Area Europe. Dette er en kartprojeksjon som er spesielt egnet for områdene omkring Nordpolen.
Skrevet av Anne Jørgensen og Per Christian Bratheim, Kartverket