Det finnes 19 isbjørnbestander. En av dem holder til i Barentshavsområdet som Svalbard er en del av. På verdensbasis anslås det at det finnes 20 000 – 25 000 isbjørner. Den siste tellingen i 2015, beregnet antallet isbjørn på norsk side (Svalbard og iskanten i nord) til å være på 975 dyr.
Sjøpattedyr
Isbjørnen er avhengig av sjøis for å jakte. Den kan leve året rundt ute på isen uten å være i land. Den både svømmer og dykker godt. Siden den lever mesteparten av tida på sjøisen, og finner mesteparten av maten i havet, regnes isbjørnen for å være et sjøpattdyr.
Mens andre bjørnearter er altetere, er isbjørnen primært en kjøtteter. De viktigste byttedyrene er ringsel, storkobbe og grønlandssel. Men isbjørnen er en opportunist og spiser det den får tak i. Både sjøfugl, egg og hvalkadavre står på menyen. Det er også observert at isbjørn jakter på reinsdyr.
Isbjørn regnes som farlig for mennesket, og kan jakte aktivt på mennesker for mat. Derfor er det påbudt med våpen for turer utenfor Longyearbyen på Svalbard.
Usosial
Isbjørner er usosiale. Voksne bjørner møtes hovedsaklig under parringen i april/mai. Binnene blir kjønnsmodne når de er 5-6 år gamle. Ved nyttår føder binnen 1-3 unger i en hule hun har gravd ut i snøen. Den fettrike melka hennes gjør at ungenes vekt øker fra 0,5 kilo ved fødselen til 10 kilo når de forlater hulen i mars/april. Dersom ungene lever opp, kan en isbjørn forvente å bli 15-25 år gammel.
En voksen isbjørn er 180-270 cm lang. Voksne hanner veier mellom 300-700 kilo. Binnene veier mellom 150-350 kilo. Vekten varierer mye fordi isbjørn legger på seg i tider med mye mat. I tider med lite mat tærer de på fettreservene.
Trusler
Isbjørn har ingen naturlige fiender, men voksne hannbjørner kan drepe isbjørnunger.
Jakt er ikke lenger noen stor trussel mot bestanden. Isbjørnavtalen fra 1973, som alle land med isbjørn har underskrevet, forbyr isbjørnjakt. Unntak er gjort for inuittsamfunn i Nord-Amerika og Grønland.
Isbjørnen er en toppredator. Det gjør den utsatt for miljøgifter. Siden isbjørn spiser selspekk, er den spesielt utsatt for fettløselige miljøgifter som PCB. Gamle miljøgifter som PCB og DDT er på retur i Arktis. Nye miljøgifter som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser, øker.
Siden isbjørnen er avhengig av sjøis for å jakte, er den også spesielt utsatt for klimaendringer som reduserer ismengden i Arktis.
Flere lenker med informasjon om isbjørn:
