Internasjonale fiskeriforhandlinger

Illustrasjonsfoto: Redningsselskapet.
Illustrasjonsfoto: Redningsselskapet.

Om lag nitti prosent av norske fiskerier foregår på bestander som Norge forvalter sammen med andre kyststater. Partenes fiskekvoter fordeles i forhandlinger. 

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Hver høst forhandler Norge med Russland og EU, i tillegg til Island, Færøyene og Grønland om fiskekvoter. De norske delegasjonene er representert av myndigheter, havforskere og fiskerinæringen. Avtalene med Russland og EU er de mest omfattende. I tillegg er Norge bundet av avtaler inngått i den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC).

Russland

Partene fastsetter totalkvotene i årlige kommisjonsmøter , mens kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Samtidig avtales tilgang til gjensidig fiske i hverandres soner, samt kvotebytte innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Totalkvotene baserer seg på råd om beskatningsnivå fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) der både norske og russiske forskere er med.

Kvoteavtalene fastsetter viktige regulerings- og kontrolltiltak for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeresurssene.

Det norsk-russiske samarbeidet om fiskeriforvaltning regnes som svært vellykket.

EU

Den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU sier at partene skal tillate hverandres fiskefartøy å fiske innen sine jurisdiksjonsområder. Partene forplikter seg også til å samarbeide om forvaltning og vern av ressursene i havet.

Fisket, som reguleres i årlige kvoteavtaler mellom Norge og EU, gjelder fellesbestandene i Nordsjøen, Skagerrak og norsk fiske vest av De britiske øyer, og EUs fiske i Norsk økonomisk sone.

Partene samarbeider nært om ressursforvaltningen. Selv om det har gitt resultater, gjenstår en del uløste problemer. Blant annet er det problematisk at partene til dels forvalter bestandene i Nordsjøen og Skagerrak på ulik måte.

Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC)

NEAFC skal bidra til utvikling av gode regionale kontrollregimer, og en mer økosystembasert forvaltning av havområdene. NEAFC gjelder i utgangspunktet alle fiskeressurser i området, med unntak av sjøpattedyr og langtmigrerende arter som omfattes av andre internasjonale avtaler som for eksempel tunfisk. NEAFC samordner regulering av fiske på bestander som vandrer mellom partenes økonomiske soner og åpent hav. Det gjelder makrell, kolmule, norsk vårgytende sild og uer. Det inngås kyststatsavtaler for disse bestandene.

NEAFC arbeider aktivt for å tilpasse seg utviklingen i internasjonal havrett om føre-var og økosystemforvaltning. Beskyttelse av sårbare marine habitater er viktige tema.

NEAFC har opprettet en svarteliste over fartøy som ikke får fiske i NEAFCs område, eller som har mottatt fisk fra slike fartøy. Reglene gjelder fartøy som ikke fører flagget til et av NEAFC sine medlemsland. Svartelista fartøy får hverken gå i havn, ta i mot service eller forsyninger, eller foreta mannskapsbytte og lignende i medlemslandenes havner.

NEAFC har sekretariat i London, og består av Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland), EU, Island, Norge og Russland.

Fakta:

Mer om fiskerisamarbeidet med Russland.

Mer om fiskerisamarbeidet med EU. 

Mer om NEAFC.