Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen.
Overvåking av pH og oppløst CO2 i norske havområder viser at innholdet av CO2 øker. Dette skyldes at de menneskeskapte utslippene av CO2 har økt, og at det er mer CO2 i atmosfæren enn tidligere.
Karbonat nødvendig
Selv om et surere hav er alvorlig nok i seg selv, så er det en annen effekt av økt CO2-innhold som kan bli vel så alvorlig for livet i havet. Når CO2-innholdet øker blir det nemlig mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange marine dyr og alger som bygger kalkhus eller skjelett. Vingesnegl og kaldtvannskoraller er eksempler slike dyr.
Overvåkingen så langt viser at de fleste norske havområdene har tilstrekkelig med karbonat. I Norskehavet er det derimot underskudd på karbonat på større dyp enn ca. 2000 meter. Det er naturlig med underskudd på karbonat i dyphavet, men sonen med karbonatunderskudd er nå i ferd med å utvide seg oppover i vannsøylen. I deler av Norskehavet øker denne sonen med ca. 10 meter i året. Dette er bekymringsfullt. På lengre sikt kan den nå opp til der kaldtvannskorallene vokser.
Sesongvariasjoner
Overvåking av norske havområder viser en klar sesongvariasjon i pH i de øverste 100 meterne. Denne variasjonen henger i stor grad sammen med den biologiske aktiviteten i havet, og er naturlig. Om våren/sommeren vokser algene og tar opp CO2 - og havet blir mindre surt. Når algene brytes ned om høsten/vinteren frigjøres CO2 - og havet blir surere.
Data fra Nordsjøen viser også at det er store variasjoner i pH fra år til år - tilnærmet like store som sesongvariasjonene. Det må derfor flere år med overvåking til for å kunne se en mer langsiktig trend i pH-utviklingen i dette havområdet. I Norskehavet og Barentshavet har forskerne imidlertid klart å vise at pH-verdiene er på vei ned. Dette har de kommet fram til ved å sammenlikne dagens overvåkningsdata med resultater fra forskningstokt på 1980- og 90-tallet. I deler av Norskehavet har pH-verdien sunket med 0,11 enheter i havoverflaten de siste 30 årene. Dette betyr at vannet har blitt omtrent 30 prosent surere.
Beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret. Dette vil påvirke kjemien - og dermed økosystemene - i både kystnære og åpne havområder. Endringen vil bli størst i nord.
