Om kvelden den 31. Oktober 2001 går brødrene Harald og Ivan Figenschou ut mot Laukvikvær i Nord-Troms. Bare en av de skal komme tilbake med livet i behold. De går ut med den 35 fot lange båten «Varg».
- Det var sydøst og godt vær. Broren min på dekk så en bakke av ei snøkave som kom opp. Vi fortsatte å dra en syv-åtte stamper i to-tre timer. Det starta som en sønnavind og økte rundt på vest ved fire-fem-tida om morgenen, sier Harald Figenschou til BarentsWatch.
Gikk mot land
Et kjennetegn ved polare lavtrykk er at det ofte kommer brått på. Oppbyggingen kan skje i løpet av en time. Værmeldere og forskere har slitt med å varsle når og hvor det skal komme.
- Da vinden kom fra sørvest var det kanskje liten stiv kuling, men da vinden kom fra vest-nordvest, økte den fort. Vi drog enda ei stund. Når klokka var kvart på seks hadde vi dratt 15 stamper. Meldinga varsla at vinden skulle øke. Vi kutta lina, skalka lukene og gikk mot land. Da var vinden ufyselig stygg, forteller Figenschou.
Som å høre et fly lette
Tre kvarter senere, mellom klokken 06.30 og 07.00 skjer det som understreker hvilke krefter som er i sving. Båten «Varg» veier 15 tonn.
- Vinden heiv oss rundt 360 grader, i ei helvetes fart. Vi tok en inuitt-snurr. Kombinasjonen brått sjø og vind heiv oss over på babord. Den knuste heile babordsida. Alt ble knust, sier Figenschou.
Lyden fra vinden er brent fast i minnet. Det var meldt liten storm, men Harald er brennsikker på at det var mer enn full storm på sitt verste.
- Det nærmeste jeg kan huske å ha hørt noe lignende fra, er på en flyplass, når et fly tar av. Vinden var egentlig bare et brøl. Det var en utrolig alarm oppe i lufta, et voldsomt bråk, mer over oss, enn horisontalt. Vi måtte rope til hverandre der vi stod, en på dekk, og en på taket. Motoren hadde stoppet. Kun været lagde lyd. Vi måtte virkelig brøle til hverandre.
Bølger på fem-seks meter
Polare lavtrykk er ifølge Meteorologisk institutt, små intensive lavtrykk som dannes over havet på vinteren i nordlige områder. Lavtrykkene oppstår når kald luft møter varmt hav. Den varme golfstrømmen og nærheten til kaldluft i ishavet og over Grønland, gjør at de polare lavtrykkene er aller vanligst hos oss. Harald Figenschou beskriver sjøen som mye tettere og knappere enn i en ordentlig storm. Det gjorde også båten mer urolig.
- Båten er bare ti meter lang. Det ble mer løfting på ræva enn i lengre sjø. Bølgene var på fem-seks meter.
Vinden slukte ordene
Etter at båten ble kastet rundt, økte vinden ytterligere. Brødrene bestemmer seg for å gå i redningsflåten for å unngå at båten kommer etter de og knuser de mot land. Da var stormen på sitt sterkeste.
- Da vi gikk i flåten, gikk båten djevelsk dypt. Båten for en vei og vi en annen. Ei stund så det ut til vi skulle reke på «Buret» ved Nordkvaløy nordvest for Torsvåg. Vi kunne ikke lukke døra på flåten. Vi måtte følge med. Med ett kom en brått sjø og flåten revnet i alle sømmene. Flåten låg opp ned og vi kravla oss oppå. Vi låg der ei stund, men det bar mot «Buret» så vi måtte bare svømme. Jeg hadde broderen fem-ti meter bak meg, så kom en ny brått sjø og tok han. Det var det siste jeg så til broderen. Jeg ropte, men vinden tok alle ordene, forteller Figenschou.
Dokumentar om polare lavtrykk
Vi har ikke funnet noen fullstendig oversikt over hvor mange forlis som skyldes polare lavtrykk. NRK-dokumentaren «Jakta på polarstormen» tar for seg noen av de mest kjente. Der får vi se et internasjonalt forsker-team som prøver å dokumentere et polart lavtrykk, før det starter, under utvikling og ved full styrke. Målet er å bedre kunne varsle det farlige værfenomenet. I tillegg til Figenschou si historie blir flere andre forlis beskrevet i dokumentaren. Den britiske tråleren «Gaul» forliste nord for Honningsvåg 8. Februar 1974. 36 mann mistet livet. Også det trolig på grunn av et polart lavtrykk. De sendte aldri ut en nødmelding. En annen sterk historie er fra 1952 da 41 skuter forliste i Vesterisen. Ishavskipper Ottar Brandal forteller om ulykken i en annen NRK-dokumentar.
Bedre varsling av ekstremvær
Værforskerne som var med i NRK-dokumentaren på Andøya i 2008, har siden kommet med flere resultater fra undersøkelsen av det polare lavtrykket. Både i form av vitenskapelige publikasjoner, disputaser og populærvitenskapelig formidling.
Et av de viktigste resultatene spesielt for fiskere og andre aktører i nordområdene, er at forskningsprosjektet har ført til bedre varsling av ekstremvær i Arktis. Varslene er blitt mer detaljerte, beregningene gjøres oftere og for et større geografisk område enn tidligere, ifølge nettstedet ipy-thorpex.no.
Å komme i land
Harald Figenschou sin kamp mot det polare lavtrykket var langt fra over. Nå gjenstod det å komme seg i land i Sørskarvågen. Det skulle gå enda sju-åtte timer før han var ute av havet.
- Jeg klarte ikke å komme på land på nordsida på grunn av strømmen, men det ble behagelig å ligge der. Det gikk opp for meg at jeg ikke skulle ha det behagelig og svømte over på nordsida. Jeg padla med «skankan» først, før jeg heiv meg på magen innover og lot det stå til opp mot land. Når sjøen begynte å gå tilbake klamret jeg meg fast og ventet på neste bølge.
Da Figenschou kom i land, greide han nesten ikke å reise seg. Etterhvert kom han seg på bena og gikk innover på leting etter en hytte.
- Jeg begynte å hallusinere. Mens jeg gikk fikk jeg øye på en hytte, men det var bare en stein, bare fem-ti meter fra meg. Til slutt fant jeg en jakthytte og undersøkte om den hadde ekte glass. Det hadde den. Der fikk jeg kokt meg rett-i-koppen-sjokolade og startet oppvarmingen. Når hytta var blitt varmet opp la jeg overlevelsesdrakta på et åpent område. I fem-tiden kom et helikopter og reddet meg.
Dørstokkmila
I ettertid har Figenschou slitt med mareritt. De har begynt å avta, men hendelsen ligger i kroppen.
- Når jeg starter fiske om vinteren, slår kroppen seg vrang. Jeg blir kvalm og matt i kroppen. Jeg må tvinge kroppen til å gjøre det jeg vil. Jeg spyr i fjøra. Kroppen nekter å lystre, men så snart jeg kommer om bord, går det greit.
Fiskeren omtaler den årlige hendelsen for «dørstokkmila».
- Kroppen krangler med hodet. Det er tungt å komme i gang. Trekker du fra snørret, er det som en tung influensa, kroppen er helt maktesløs, helt matt.
I dag er han ekstra oppmerksom på værmeldingen, og mener meteorologene har blitt flinkere til å melde polare lavtrykk.
- Men de har fortsatt ei utfordring når det gjelder tidsbegrepet. Når og hvor det kommer. Der tror jeg enda de sliter litt, når det kan være så lokalt. Forskjellen kan være stor, bare på under en mil, sier Figenschou.
