Mer enn 30 års overvåking av miljøgifter langs norskekysten har ført til bedre oversikt over innholdet av miljøgifter i fisk, skalldyr og sedimenter på sjøbunnen. Gjennom rensetiltak og globale kjemikalieforbud har miljøtilstanden blitt bedre mange steder.
Men i havneområder, eller steder langs kysten med stor befolkning der det er utslipp fra industri og husholdninger, er nivået av miljøgifter fortsatt for høyt. I de åpne havområdene er det stort sett lave konsentrasjoner av miljøgifter.
Hoper seg opp i næringskjeden
Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, har evnen til å hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Miljøgiftene organiseres i ulike grupper, som tungmetaller (eks bly og kvikksølv) og Persistente organiske miljøgifter (eks PCB og brommerte flammehemmere.
Det er viktig at miljøgifter ikke havner i naturen, siden de kan føre til irreversible skader både på miljø og helse.
Miljøgifter kan føre til kreft
Miljøgifter kan både være akutt giftig, og skadelige på lang sikt. De farligste stoffene, som PCB og dioksiner, kan gi skader selv i små konsentrasjoner. Miljøgifter har den egenskapen at de kan fraktes over lange avstander. I Arktis finnes det for eksempel miljøgifter som kommer fra utslipp i Europa og andre steder i verden.
Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjedene har ført til høye nivåer av miljøgifter hos noen rovdyr, som for eksempel isbjørn. Det er påvist at de kan føre til arvestoffskader, redusert fertilitet og kreft.
Advarsel mot kvikksølv
Miljøgifter kan påvirke livet i havet på mange måter, og kan blant annet føre til misdannelser og endret reproduksjonsevne. Flere steder langs norskekysten er det så høye konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og skalldyr at Mattilsynet advarer mot å spise en del sjømat.
Kvikksølv er en av de mest kjente miljøgiftene, og finnes blant annet i ferskvannsfisk. I dag er kostholdsrådet at gravide og ammende ikke bør spise gjedde og abbor over 25 cm, ørret eller røye over én kilo. Kvikksølvs negative effekt på fosterutvikling er godt spesielt godt dokumentert.
Beredskap ved forurensingsulykker
Kystverkets beredskapsavdeling ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning, Akutt forurensning er forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som det ikke er gitt tillatelse til. Det kan være forurensing knyttet til ulykker, som oljeutslipp ved tankskipshavari.
Etter et utslipp av forurensende stoffer setter Kystverket i gang undersøkelser for å kartlegge og dokumentere miljøskadene.
Konsekvensene av utslipp varierer
Det er vanskelig å si noe generelt om effektene av akutte utslipp. Det avhenger av alt fra vindretningen den dagen ulykken skjer, til type forurensing og mengde som slippes ut. Det kommer også an på det biologiske mangfoldet, og naturressursene på ulykkesstedet.
For eksempel kan mindre utslipp av stoffer som lut og syre i en elv føre til at hele fiskebestanden dør ut, mens samme utslipp i sjø vil ha minimal effekt.
Etter ulykker fra petroleumsindustrien ser en at selv om ulykkens omfang kan være lik, så varier effektene mye fra tilfelle til tilfelle. Noen steder kan en se effekter på arter og økosystemer 40 år etter hendelsen, mens det i endre tilfeller er vanskelig å finne effekter etter et år.
Tiltak mot forurensning
Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten. Andre viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann er opprydning i forurenset grunn, reduksjon av miljøgifter i produkter og reduksjon i utslipp fra industri og landbruk.
Ved forurensning er det et prinsipp at forurenser skal betale. Dette prinsippet gjelder også for opprydding av forurenset sjøbunn.
Internasjonalt samarbeid og konvensjoner
Norge arbeider for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet gjennom OSPAR-konvensjonen.
Arbeidet for å stanse bruk og utslipp av kjemikalier foregår blant annet gjennom EU-regelverket, Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmskonvensjonen. Norge har jobbet aktiv for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv, og høsten 2013 ble den globale avtalen Minimatakonvensjonen undertegnet for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv.
