De massene som ligger på sjøbunnen kalles sediment og består av sand, leire, grus og organisk materiale. Miljøgifter binder seg til partikler og organisk materiale, og slik ender de ofte opp i sedimentene når de slippes ut i sjøen. Stort sett er det lokale kilder som bidrar til mest forurensning av sjøbunnen. Den klart største kilden til forurensing er industrien.
Flere kilder til forurensning
Tilførsler av miljøgifter til fjordene i Norge har skjedd over lang tid, men hovedtyngden av utslippene har skjedd de siste 50 årene.
Kadmium, kvikksølv, bly, TBT, PCB, PAH og dioksiner er eksempler på miljøgifter som er vanlige å finne i sedimenter langs norskekysten. Forurensning kan spres fra sedimentene på sjøbunnen til vann og organismer, enkelte miljøgifter løser seg lettere opp i vann enn andre.
I de fleste områder, særlig ved havner og byer, er det ikke bare en men mange kilder til forurensningen. Her inneholder sedimentene ofte en blanding av mange ulike miljøgifter.
Miljøgifter svært skadelig
Miljøgifter som finnes i sedimenter kan føre til hormonforstyrrelse, redusert formeringsevne, skade immunforsvaret, skade organer, kreftdannelse, gi hemmet vekst eller føre til økt dødelighet hos marine dyr.
Det er for eksempel vist at snegler kan bli tvekjønnede og sterile når de blir utsatt for miljøgiften TBT.
Miljøgifter har evnen til å hope seg opp i levende organismer, det kalles for bioakkumulering. Om miljøgifter fra sedimenter akkumuleres for eksempel i fisk, skalldyr eller blåskjell kan også mennesker utsettes for dem når de spiser sjømat.
flere fjord- og havneområder langs norskekysten inneholder fisk og skalldyr så høye konsentrasjoner av enkelte miljøgifter at Mattilsynet fraråder å spise sjømat herfra.
Industrien største forurensningskilde
Industrien er den klart største kilden til forurensning av sedimenter. Til tross for strengere krav til rensing og å begrense utslipp, er utslipp fra industrien fortsatt et miljøproblem. Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann er blant annet smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver.
En annen viktig kilde til forurensning er utslipp fra havner. Det er også avrenning fra forurensede områder på land, som fra byer og avfallsfyllinger. Sjøbunnen kan fortsatt være forurenset på steder det har vært industri, avfallsfyllinger eller dumpeplasser lang tid tilbake.
Stort problem i norske fjorder
Fra 1993 til 1996 ble 120 områder i norske fjorder undersøkt for miljøgifter i sjøbunnen. Rundt 90 av dem var meget sterkt forurenset med én eller flere miljøgifter. Arbeidet er i ettertid fulgt opp med videre undersøkelser og tiltak i de mest forurensede områdene.
Tradisjonelt har industri og havner ligget innerst i fjordene beskyttet mot vær og vind, og med tilgang til billig kraft fra elver. Fordi fjordene ofte er dype har de lav vannutskiftning i dypere vannlag nær sjøbunnen. Dette har ført til at forurensning fra industri og havner innerst i fjordene i stor grad har hopet seg opp i sedimentene. I flere fjorder finnes det i dag forurensning fra mange tiår tilbake.
Tiltak for opprydding
Tiltak for opprydding av sjøbunnen er dyre fordi det gjelder så store områder. Fylkesmannen har laget tiltaksplaner for opprydding i 29 kyst- og fjordområder. 17 av de mest forurensede områdene har blitt prioritert. Undersøkelser pågår fortsatt, men flere steder er det laget detaljerte planer og oppryddingen er i gang, eller i ferd med å avsluttes.
Skipsverft er en viktig kilde til forurensning av sjøbunnen. Som en oppfølging av regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, er det gjennomført undersøkelser av miljøtilstanden på land og i sjøbunnen ved de rundt 100 antatt mest forurensede verftene langs norskekysten.
Les mer om forurenset sjøbunn på Miljøstatus.no
