Ni norske havner, sammen med Kartverket og Grieg Connect, samarbeider om digitaliseringsprosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur». Oslo havn, som er prosjekteier og initiativtaker, så opprinnelig for seg en lokal digital løsning for å effektivisere egen havnedrift i hovedstaden.
– Etter tett samarbeid med Grieg Connect, Kartverket og flere andre havner, forstod vi at utfordringene i Oslo hadde mye til felles med utfordringer i andre norske havner. Som enkelthavn og som havnenasjon ville vi vinne mye på en standardisert nasjonal løsning for registrering og forvaltning av havnedata, sier Hege Berg Thurmann, seksjonssjef i Oslo havn KF.
Forenkling øker fortjenesten
Digitaliseringen forenkler dialogen mellom skip og havn. I stedet for tid- og ressurkrevende kommunikasjon med e-poster, legges det til rette for digitale bestillingstjenester for kai- og havnetjenester. Nesten som en havnenes «airbnb». Også fakturering skal bli enklere. Summen av disse forenklingene skal redusere fartøyenes tid til kai.
– Fartøyene tjener penger når de seiler, ikke når de ligger til kai, poengterer Erik Aadland fra Grieg Connect som leverer de tekniske løsningene til prosjektet.
Grieg Connect er allerede kjent for mange som leverandør av havnesystem til et 50-talls norske havner.
Bygger på «Havnedata 2020»
Kartverkets forprosjekt «Havnedata 2020, med sin standardiserte datamodell for havnedata og registreringsinstruks for kartlegging av havneobjekt, er grunnlaget for samarbeidet.
Fakta:
«Norsk digital havneinfrastruktur» koster 32,5 millioner kroner. Det er finansiert med 26 millioner fra Kystverket og 5,5 millioner kroner fra Grieg Connect, Kartverket og de ni involverte havnene.
Offentlig tilgjengelige havnedata på nettsiden Kystinfo. Velg fanen «Temalag» og «Havnedata 2020/2021. Her ligger åpne data for flere havner, deriblant Oslo havn.
19 ulike havneobjekt ble lagt inn i den nasjonale havnedatabasen. Det inkluderer generelle havneobjekt som havneområder, havnegjerder og havnesensorer. Det er data om kaiobjekt som kaifront og kaiområde, og andre havneobjekt som fendere, strømtilkobling og toaletter. For å nevne noe. Disse dataene ble lagt inn under kartleggingen for «Havnedata 2020».
– Vi leide inn Terratec til å kartleggingen i fjor. De brukte både mobil skanning og tradisjonell landmåling, forteller Lars Fredrik Gyland, fylkeskartsjef i Kartverket Agder.
Kontinuerlig oppdatering
Skal databasen ha varig verdi, må dataene alltid være oppdaterte. Etter Kartverkets første kartlegging, skal havnene nå selv legge inn nye data. Disse lokale havnedataene oppdateres direkte i den nasjonale databasen.
– Havnene måler inn sine havneobjekt og legger inn relevante data på objektene. Databasen brukes som informasjonshub internt i havna. Her vil det alltid ligge oppdaterte havnedata, forsikrer Thurmann i Oslo havn.
Det er ikke alle data som lar seg skanne eller landmåle slik som plasseringen av en fender eller et strømuttak. Akseltrykket havna tåler, er et eksempel på det.
– Det må havna legge inn selv. Slike data kan ligge i gamle AutoCAD-tegninger, eller i noens hode. Det blir en stor jobb for havnene å finne disse dataene og legge dem inn slik at databasen blir korrekt, sier Aadland.
Den nasjonale databasen for havnedata skal utvikles videre. Kartverket, sammen med havnene, vil nå kartlegge hvilke behov brukerne har i havnene.
– Målsettingen er å få på plass ny og utvidet standard for havnedata våren 2022, sier Gyland.
Aadland i Grieg Connect regner med at flere funksjoner legges til etterhvert, i prosjektet som skal være helt ferdig innen november 2022.
Grunnlag for næringsutvikling
I tillegg til hovedmålsettingen, som er å kutte liggetid og kostnader for sjøtransporten, skal den digitale havnedatabasen med sine åpne data, legge til rette for innovasjon. Det gjør «Norsk digital havneinfrastruktur» til et unikt prosjekt.
– Det som er unikt i prosjektet er at det etableres en standardisert nasjonal løsning for havnedata som blir tilgjengelig for alle havner. Vi har ikke kjennskap til at dette er gjort i andre nasjoner, sier Thurmann.
Hvem som helst kan dra nytte av databasen til å utvikle nye tjenester beregnet for havnevesen og sjøtransport. Stort sett alle data legges åpent ut. Unntaket går på sikkerhet, derfor legges ikke overvåkningskameraenes plassering åpent ut. Foreløpig mangler også dybdedata.
Prosjekt for alle
Utenom Oslo, er havnene i Arendal, Kristiansund, Båtsfjord, Kristiansand, Bergen, Karmsund, Trondheim og Bodø med i prosjektet.
– Hvilke havner som ble med er litt tilfeldig. Det var et ønske om å få deltakerne fra hele kysten, slik at vi fikk representanter for ulike typer havner, som fiskerihavner i Nord-Norge og havner med variert trafikk i Sør-Norge, sier Aadland.
Prosjektdeltakernes innsats skal komme alle interesserte havner til gode. Ambisjonen er å rulle dette ut til alle kommunale havner innen årsskiftet 2022-23. Men også store og små private havner, fiskerihavner og småbåthavner skal kunne knytte seg til havnedatabasen. Da er det snakk om flere tusen havner.
