-Skipningen er interessant fordi den illustrerer hvordan skifergassen har snudd opp ned på gassmarkedene. Da Snøhvit ble bygget ut var det rettet mot et marked i USA. Nå diskuteres det om USA vil begynne å eksportere gass. Samtidig åpner markedet seg i Japan. Årsaken er at de har stengt ned atomkraftverkene etter tsunamien i 2011. De trenger gass som et alternativ og betaler høye priser. Markedet er bokstavelig talt endret 180 grader. Skrinleggingen av Shtokman er et annet resultat av det samme, sier Gunnnar Sander.
Sander, seniorrådgiver i Norsk Polarinstitutt, er koordinator for Framsenterets forskingssamarbeid: ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”. Mindre is i Polhavet kan gi ny næringsaktivitet. Forskerne skal fokusere på klimaendringer og forvaltning av ny næringsvirksomhet i Polhavet.
Verdens nordligste
Snøhvitanlegget og fabrikken på Melkøya ved Hammerfest er verdens nordligste anlegg for flytende naturgass - LNG. LNG – Liquefied Natural Gas – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.
Ved å frakte gassen gjennom den nordlige sjøruten er besparelsen i tid opptil 20 dager sammenlignet med den tradisjonelle ruten gjennom Suez-kanalen, melder BarentsObserver.
Nytt
-I den forstand at det er første gang et LNG-skip prøver Nordøstpassasjen, så er det noe nytt. Det er for tidlig å si i hvilken grad dette vil ta av i antall seilinger.Det må for eksempel bygges flere isforsterede LNG-tankere. Men markedet i Japan og Asia gjør det utvilsomt interessant, sier Sander.
I forrige uke undertegnet også Norsk Polarinstitutt og det japanske polarinstitutt en samarbeidsavtale om polarforskning.
I lys av det som skjer nå: Hvilken rolle kan Framsenteret og flaggskipet «Polhavet» spille?
-Det er en vesentlig oppgave å følge med på hva som foregår. Vi er opptatt av analysere de langsiktige utviklingstrekkene rundt arktisk skipsfart. Med forsking som grunnlag skal vi bistå med rådgivning og tilrettelegging for trygg skipsfart. Juridisk er det også mange spørsmål som krever svar. Vi har blant annet en stipendiat ved Universitetet i Tromsø som arbeider med å studere hvordan det nye russiske lovverket for den nordlige sjørute samsvarer med internasjonal havrett, sier Gunnar Sander.
Også publisert på Framsenteret.no