AIS er i utgangspunktet et internasjonalt anti-kollisjonssystem der skip utveksler signaler om blant annet sin posisjon, kurs og fart. I fiskerinæringen er denne teknologien også tatt i bruk til andre formål. Mange fiskere har anskaffet seg en AIS-transponder, og montert den på fiskeredskapet. Dette for å unngå at vakene til fiskeredskap blir påkjørt og for å gjøre fiskeredskaper lettere å finne igjen. Systemet brukes også for å merke oppdrettsanlegg og andre installasjoner i sjøen.
I perioder har Kystverket registrert opptil flere hundre AIS-merkinger av fiskeredskap i drift samtidig langs kysten og i nære havområder - særlig i den nordlige landsdelen. Undersøkelser tyder på at det kan være opptil flere tusen enheter som er anskaffet i næringen for dette formålet, og bruken ser ut til å øke. Feil bruk kan gå utover sjøsikkerheten, melder Kystverket.
«AIS-systemene på skip mottar AIS-signaler fra alle sendere i sitt nærområde og brukeren må oppfatte informasjonen og tolke den rett for å dra nytte av systemet. I dagens visning i AIS-systemet fremstår AIS-sendere på fiskeredskaper også som fartøy. Slik feilidentifisering, og at det ikke er samsvar mellom situasjonsbildet som AIS gir og det som observeres visuelt eller på radar, kan i noen tilfeller føre til misforståelser og til at det legges til grunn en feil virkelighetsforståelse om bord i skipene. I verste fall kan dette føre til at det tas feil beslutninger, slik som unna-manøvrering eller at faktiske fartøy ikke blir oppdaget inne blant fiskeredskapene.»
På Fiskeridirektoratets nettsider opplyser etaten at man nå vil se på utfordringen ved ny bruk gjennom det internasjonale AIS-regelverket. Endringene vil påvirke norske fiskere.
