Norsk fiskeoppdrett begynte i liten skala i 1970-årene. De siste tiårene har næringen vokst kraftig, og Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks.
I 2015 var et rekordår for oppdrettsnæringen, både i volum og pris. Norge eksporterte laks for 47,7 milliarder kroner i 2015.
Rømming av laks og lakselus er de største miljøkonsekvensene forårsaket av næringen. En annen miljøutfordring ved fiskeoppdrett er utslipp av næringssalter og organisk materiale.
Rømt oppdrettsfisk
Rømt oppdrettslaks har negative konsekvenser for stammer av villaks. Rømt fisk som vandrer opp i vassdragene og som gyter med villaksen kan påvirke villaksens genetiske mangfold og produktivitet. Genetiske studier har vist at avlet laks rømt fra oppdrett har blandet seg i de ville laksebestandene. Rømt fisk kan også spre fiskesykdommer til villfisken.
I 2015 registrerte Fiskeridirektoratet 160 000 rømte oppdrettslaks. Fiskeridirektoratet er kjent med at det forekommer rømmingshendelser ut over de som blir rapportert.
Fiskerimyndighetene har mål om null rømming, men det er vanskelig å må målet. En egen forskrift, NYTEK- forskriften, stiller krav til utforming og drift av oppdrettsanlegg.
Nasjonalt program for overvåkning av rømt laks
På oppdrag fra Fiskeridirektoratet startet Havforskningsinstituttet sammen med blant annet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2014 utviklingen av Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks. Formålet er å skaffe nødvendig kunnskap for forvaltningen.
Overvåkingen er også nødvendig for å kunne evaluere de tiltakene myndighetene pålegger havbruksnæringen. Det er fastsatt en utfiskingsforskrift som pålegger oppdrettsnæringen å planlegge og finansiere uttak av rømt laks i vassdrag.
I 2015 ble 168 vassdrag overvåket, hvorav 128 elver ble vurdert til å ha lavt til moderat innslag av rømt oppdrettslaks. 10 prosent av elvene hadde høyt innslags av rømt oppdrettslaks, ifølge en rapport fra overvåkningsprogrammet.
Her kan du lese mer om Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag.
Lakselusa alvorlig trussel
Havforskningsinstituttet har dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på både oppdrettslaks og vill laksefisk
Lakselusa er et lite krepsdyr som lever som en parasitt som snylter på laksen. Den har i de senere årene blitt en stor trussel mot villaks og sjøørret.
Lakselusene slipper larvene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og angriper vill laks og sjøørret, og spiser av fiskens slim og hud. Kun 9 – 11 lus regnes som dødelig for de unge laksene på vei til havet.
I områdene med store mengder lakselus er både sjøørrett- og laksebestander truet av utryddelse. I Hardangerfjorden som er landets tetteste oppdrettsområde, er alle laksebestander truet av utryddelse av lakselusa, og sjøørretbestandene i midtre Hardangerfjord er sterkt redusert.
Vanskelig å bekjempe lakselus
På grunn av økt produksjon i oppdrettsnæringen utvikles det nå mer lakselus enn tidligere. Forskrifter fastsetter hvor mye lakselus det er tillatt å ha i oppdrettsanleggene, og næringen må rapportere til Mattilsynet som fører tilsyn
Oppdretterne er pålagt å bekjempe lakselus når lusemengden har nådd et gitt nivå. Dessverre er mange av kjemikaliene som brukes også giftige for krepsdyr som lever rundt anleggene. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009.
Det er en stadig større utfordring å få bukt med lakselusa, blant annet fordi den har utviklet resistens mot de vanligste og mest effektive legemidlene i oppdrettsnæringen.
Det jobbes for å finne mer skånsomme og miljøvennlige metoder for å redusere lusemengden. Noen oppdrettere har tatt i bruk det som kalles biologisk avlusing ved hjelp av lusespisende rensefisk. En utfordring er begrenset tilgang på fisk som spiser lus, som leppefisken.
Utslipp av næringssalter
I dag er fiskeoppdrett klart den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen langs kysten.
Mengden næringssalter som slippes ut per tonn produsert fisk har blitt halvert de siste 15 årene, men fordi produksjonen har økt har også utslippene økt betraktelig. Næringens utslipp av fosfor ble fordoblet mellom 2004 og 2014. Fiskeoppdrettsnæringen tilførte for eksempel i 2014 tretten ganger mer fosfor til kystområdene enn jordbruksnæringen.
Algeproduksjon og overgjødsling
Høy forekomst av næringssalter gir økt algeproduksjon og kan føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. Når algene dør, synker ned til bunnen og brytes ned, forbrukes oksygen. Dette fører igjen til lavt oksygeninnhold på sjøbunnen og får konsekvenser for bunnfauna og fisk.
Mange oppdrettere bruker kobberimpregnering for å hindre begroing. Rundt 80-90 prosent av kobberet lekker ut i sjøen fra merdene (innhengning for fisk i sjø) og det kan føre til skader på arter og vannmiljøet.
Vet for lite om næringssalter
Norske fjorder har stort sett god vannutskiftning, noe som hindrer opphopning av næringssalter og organisk stoff. I dag vet en ikke sikkerhet hvor mye næringssalter fjordene tåler, og det er mangel på lange tidsserier med data for vannkvalitet fra fjorder på Vestlandet og nordover. Det trengs mer kunnskap om hvordan næringssalter og organisk materiale påvirker miljøet
Havforskningsinstituttets risikovurderinger
Myndighetene arbeider med forslag til endringer i reguleringen av fiskeoppdrett. De siste årene har myndighetene stilt strengere krav til oppdrettsnæringen til bedre overvåkingen av naturområdet i nærheten oppdrettsanleggene
Havforskningsinstituttet påpeker at det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere risikoen knyttet til fiskeoppdrett. Havforskningsinstituttet har publisert årlige risikovurderinger av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett siden 2011.
Særlig beskyttelse for viktige fjorder og vassdrag
For å gi de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Rundt tre fjerdedeler av villaksen er knyttet til disse vassdragene og fjordene. Målet er å gjenoppbygge laksebestanden til å bli bærekraftig.
I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Det er forbudt å etablere nye oppdrettsanlegg. Eksisterende anlegg blir underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom.
Les mer om nasjonale laksevassdrag og fjorder på Miljøstatus.no
