Diskusjonen om hvor iskanten i Barentshavet skal tegnes inn i kartet går høyt i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Arealverktøyet kan gi nyttig underlagsinformasjon til denne diskusjonen.
Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav hvor iskonsentrasjonen er mellom 15 og 80 prosent og den kan strekke seg over flere titalls kilometer. Les mer om iskantsonen i sammendragsrapporten fra Faglig forum.
Isfrekvens er et statistisk mål for forekomst av havis, bygd på historiske data. Visningen av havisfrekvens i Arealverktøyet (som du finner i lenken her) baserer seg på dataene fra perioden 1987-2016. Tjenesten viser dynamisk hvordan denne statistisk endres fra måned til måned og en kan velge den prosentvise dekningen en ønsker.
Arealverktøyet
Arealverktøyet er et verktøy som illustrerer, gjennom kart, hvilke områder det er snakk om på en nøktern og faktabasert måte. I Arealverktøyet kan brukeren selv gå inn på kartlag som viser havis i prosent, og ved å endre på egenskapene ved kartlaget kan brukeren variere denne prosenten i intervaller på 10 prosent, endre gjennomsiktigheten, endre måned etc.
Det er også mulig å legge inn andre relevante kartlag, eksempelvis utbredelse av naturressurser, miljøverdier og næringsaktiviteter. Brukeren kan deretter stable om på rekkefølgen for å få frem et visuelt godt bilde, og på denne måten utforske et komplekst bilde rundt havisfrekvens, ressurser i havet og petroleumsvirksomhet. Om det er ønskelig kan en skrive ut komposisjonen som PDF-fil eller bilde, eller dele via lenke, epost eller som kart for nettsider.
Endringer i isutbredelsen
Status og trend for isutbredelse i Barentshavet omtales på Miljødirektoratets nettsider. Her påpekes det at nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner. Mange av disse studiene har vist at de mest dramatiske endringene har vært i den russiske delen av Arktis, nærmere bestemt i Barentshavet. Les mer på Miljøstatus.no.
Av årsaker til disse trendene i havisutbredelse nevnes spesielt at økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt ble startet i 1979, ser man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen, men innen så store områder som indikatoren dekker vil enkelthendelser av lokal art påvirke minimalt over tid.
