Eventyrlig torskefiske i nord

Fisket etter torsken som vandrer fra Barentshavet ned til Lofoten og Vesterålen for å gyte, har lange tradisjoner. Allerede på 1300-tallet stod tørrfisken herfra for 80 prosent av hele den norske eksportverdien. Selv om den relative betydningen har minsket siden den gang, er dette fortsatt et svært viktig fiske.

Fangstene har vært store i flere år, men årets fiske er spesielt godt. Til og med uke 9 er det fisket 18 prosent mer torsk i Vesterålen og hele 26 prosent mer i Lofoten enn det ble gjort i 2013.

God forvaltning

– Det er to årsaker til at bestanden av nordøstatlantisk torsk er blitt så stor. Den viktigste årsaken er at det siden tidlig på 2000-tallet har vært en fornuftig forvaltning av torskeressursene i Barentshavet. Da vedtok den norsk-russiske fiskerikommisjonen en langsiktig plan for å forvalte torsken. Man fikk også kontroll med det ulovlige og urapporterte fisket, forklarer Harald Gjøsæter, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Tidligere ble fiskekvotene satt etter årlige forhandlinger uten langsiktige planer, og fiskekvotene ble for høye. Ifølge Gjøsæter var det ikke uvanlig at over 50 prosent av den fiskbare delen av torskebestanden, ble fisket opp hvert år. Det var ikke bærekraftig. I dag fiskes kun 25-30 prosent av den fiskbare torskebestanden hvert år. Det er fortsatt årlige forhandlinger mellom Norge og Russland, men nå ligger de etablerte forvaltningsplanene i bunn som basis for disse forhandlingene.

Torskebestanden reagerte umiddelbart på at fisketrykket minsket. Bestanden steg. Faktisk er dagens gytebestand av nordøstatlantisk torsk den største Havforskningsinstituttet noen gang har registrert siden de startet målingene etter andre verdenskrig.

Gode naturforhold

Ifølge Gjøsæter er naturforholdene den andre årsaken til økningen i bestanden av nordøstatlantisk torsk. Oppvarmingen av havet har gjort Barentshavet isfritt. Det gagner torsken. Torskematen, som lodde, lever i isfrie områder der det er mest dyreplankton. Et Barentshav uten is har gitt torsken et langt større havområde å beite på enn før. Det gir plass til en langt større bestand av nordøstatlantisk torsk.

Loddebestanden, som utgjør 50 – 60 prosent av torskematen, har vært stor og stabil de siste årene. Torsken er en alteter, og utenom lodde, spiser den krill, bunndyr og småfisk.

Bestanden kan forbli stor

Dagens bestand av nordøstatlantisk torsk anslås til 3,5 millioner tonn. Dette er antakelig det maksimale av hvor stor torskebestanden kan bli. Det er neppe nok mat i havet til at den kan vokse mer. Men dersom dagens forvaltningsregime føres videre, og naturforholdene ikke endrer seg, kan torskefisket forbli på noenlunde dagens størrelse.

Selv om torsken har nytt godt av et varmere hav, vil ytterligere oppvarming ikke nødvendigvis være positivt. Torsken foretrekker noen plussgrader i havet, men er ellers en kaldtvannsfisk. Blir vannet for varmt, vil den ikke trives. Tyngdepunktet i kystfisket etter gytetorsken, har flyttet seg nordover fra Lofoten til Vesterålen. Oppvarmingen av havet kan være en årsak til det.

Norsk fangst av torsk 2000-2012. Kilde: SSB.

Kvoteråd for nordøstarktisk torsk fra ICES (Det internasjonale råd for havforskning) for Norge, Russland og tredjeland:

Anbefalt kvote 2013: 940 000 tonn

Anbefalt kvote 2014: 993 000 tonn

Norsk kvote for 2014 er 443 735 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7 000 tonn forskningsfangst.

(Kilde: Havforskningsinstituttet og Fiskeri- og kystdepartementet)

(1) Definisjon av lofotskrei ifølge Norges råfisklag: Utilvirket torsk, ikke små størrelser, ikke fangstet med trål, ikke ombordfrosset, levert (seddeldato) i perioden januar-april i en av  kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan eller Moskenes. (Kilde: Norges råfisklags statistikkbank)