En digital suksesshistorie

BarentsWatch har siden 2012 hatt som formål å tilgjengeliggjøre offentlige data gjennom brukervennlige tjenester. Myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner får enkel tilgang til sammenstilte, relevante, oppdaterte og pålitelige data. Det bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte.

Tjenestene som BarentsWatch utvikler, og videreutvikler kontinuerlig, er basert på brukerbehov.

Allerede tre år i før den offisielle åpningen 31. mai 2012 ble navnet klekket ut: ”BarentsWatch - et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder”. Navnet BarentsWatch ble først brukt i Stoltenberg-rapporten «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk», presentert i februar 2009. Her skulle BarentsWatch være en del av «et nordisk havovervåkningssystem».

Men året 2006 kan også nevnes som et merkeår. Et frø ble allerede sådd da regjeringen i sin Nordområdestrategi varslet at den tok sikte på å utvikle et helhetlig overvåknings- og varslingssystem for de nordlige havområder.

I etterkant heter det videre i et notat til prosjektstyre datert 14. januar 2010:

«BarentsWatch bygger på ideen om at de 15-20 norske forvaltningsinstitusjonene som deltar i overvåkingen av de nordlige havområder (miljø, maritim trafikk, marine ressurser, olje- og gassvirksomhet, suverenitetshåndhevelse, m.m.), skal stille relevante data og informasjon til disposisjon for et felles overvåknings- og informasjonssystem. Institusjonene vil så, innenfor definerte rammer, kunne gjøre seg nytte av denne samlete informasjonen i sin forvaltning. De enkelte institusjonene vil fortsatt ha ansvaret for kvalitetssikring, lagring, forvaltning og oppdatering av data som leveres til systemet, etter samme prinsipielle løsning som ligger bak Norge digitalt.»

Brukerens behov var også sentralt helt fra begynnelsen:

«For å bli et nyttig verktøy må BarentsWatch dekke sentrale behov og gi en merverdi hos brukerne når det gjelder tilgang til, og sammenstilling, analyse og formidling av overvåkingsrelatert informasjon. Den norske forvaltningens behov vil være kjernen i dette.»

Både en nedsatt arbeidsgruppe og styret var i oppstartsfasen enige om at BarentsWatch måtte bli et brukerstyrt og ikke leverandørstyrt system.

Høydepunkter

Etter 10 år kan det være fint å trekke fram noen høydepunkter fra oppdraget med å lage digitale tjenester.

• Lansering av BarentsWatch første versjon på nett - Kilden til informasjon om kyst- og havområdene – skjer som en del av den offisielle åpningen i mai 2012. Her stiller både fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre fra regjeringen.
  
  

  Polare lavtrykk ble varslet gjennom BarentsWatch i begynnelsen.

• Varslingstjeneste for polare lavtrykk igangsettes mars 2014, men et første varsel ble allerede lagt ut på barentswatch.no oktober 2012.
• Sporing og samhandling er et verktøy som benyttes av en rekke operative etater, der flere har vært brukere i utviklingen allerede fra starten i 2013. Disse tekniske løsningene omtales under åpningen av Sjøtrafikksentralen i Vardø i november 2015. Dagens aktører benytter systemene blant annet til å gjennomføre kontroller, aksjoner, operasjoner og analyser av fartøysbevegelser.
• Nasjonal havneoversikt relanseres oktober 2013. Gjennom oversikten kan de som har behov for detaljert informasjon om havnene, planlegger sine anløp på en enkel og effektiv måte. Tjenesten avsluttes sommeren 2020 i påvente av bedre data fra Kystverket.
  
  

  For mange på sjøen er det kritisk å kunne bruke et varsel for bølgehøyder langs hele norskekysten.

• Landsdekkende bølgevarsel ble lansert tidlig i mai 2017. Første lansering for utsatte strekninger langs norskekysten kom i juli 2014. Tjenesten har fått mye oppmerksomhet, spesielt i perioder med uvær og storm.
• FiskInfo blir lansert i februar 2015. En tjeneste for fiskere som vil fornye, forenkle og forbedre arbeidshverdagen. Etter 31. desember 2021er tjenesten blitt Kystvaktsentralens system for innmelding av faststående redskap. Enten gjennom tjenesten eller via kartplotter som sender elektronisk melding.
• Strømvarsel for Saltstraumen ble presentert juni 2015. Tjenesten er utviklet av BarentsWatch, Kystverket og den gang Uni Research Polytec, og varselet baserer seg på kjente og velutprøvde faktorer som påvirker hvor sterk strømmen er og hvordan den beveger seg. Det varsles om strømhastighet og retning - ut og inn av fjorden.  
  
  

  Fiskehelse har blitt et viktig verktøy både for næringen, Mattilsynet og alle andre som engasjerer seg i tema som lakselus og fiskesykdommer i oppdrett.

• Lakselus og fiskesykdommer i oppdrett vises offentlig gjennom tjenesten Fiskehelse. Offentliggjøres juni 2016, men har vært et nyttig verktøy internt for Mattilsynet i forkant av dette.
• Fiskeriaktivitet – kartvisning med historisk oversikt over faststående bruk. Sammensatte data som BarentsWatch får fra Kystvakten ble lansert september 2016. I kartet vises liner, garn, snurpenot og teiner, som har vært satt i de valgte månedene.
• En første versjon av «Arealverktøy for forvaltningsplanene» ble lansert november 2016. Formålet med tjenesten er å fremstille og sammenstille kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene til havs og formidling av disse. Siden oppstarten har vært jobbet med å få nødvendig kvalitet på data og forbedring av kartapplikasjon.
  
  

  En rekke ressurser vises i kartet når redningstjenesten i Norge bruker FRR i en aksjon.

• Hovedredningssentralene (HRS) har tatt i bruk Felles ressursregister i aksjoner fra mars 2017. I tjenesten finner vi en rekke private, frivillige og offentlige aktører som deler oppdatert informasjon om rednings- og beredskapsressurser på tvers for å effektivisere operasjonell innsats i å redde liv, helse og miljø. Brukergruppen knyttet til FRR kommer nå fra 35 aktive organisasjoner og her er over 11.000 ressurser registrert.
• Portalen www.barentswatch.no kommer ut i en forbedret og mer strukturert innpakning i 2017. Dette er brukerens inngang til de åpne tjenestene og portalen er også et oversiktlig verktøy for søk i temastoff og nyhetsartikler. Trafikktallene viser at de mest populære tjenestene er «FiskInfo», «Bølgevarsel» og «Fiskehelse». Vi ser en årlig dobling av antall brukere fra år til år i perioden fra 2015 opp mot 2021.
• Etter nesten fire år i midlertidige lokaler var BarentsWatch igjen på plass som leietaker i Framsenteret i Tromsø 2018. De nye kontorene i tilbygget Fram 2 ble tatt i bruk i mai.
• Plastsøppel blir et tema også for oss, og i 2018 var marint avfall et tema som ble gitt mye plass på våre nettsider. Spesielt saken om fiskere som tar med seg avfall fra havet tilbake på land fikk stor oppmerksomhet - både i lesertall og spredning på nett. BarentsWatch er sammen med Kystverket også involvert i prosjektet Circular Cleanup, der flere aktører går sammen om å lage løsninger rundt forsøpling av havet.
• Kystverket har sammen med BarentsWatch over tid jobbet for å overta tjenesten «ArcticWeb» fra den Danske Søfartsstyrelsen. En avklaring kom våren 2018 og BarentsWatch startet med å drifte tjenesten, før «ArcticInfo» så dagens lys i 2020.
• Målet med portalen «Bærekraft i havbruk» er å formidle hvordan norsk havbruk påvirker miljø, økonomi og samfunn. Utvikling og drift av tjenesten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond. BarentsWatch er ansvarlig for utvikling og drift, mens Nofima og SINTEF Ocean er ansvarlig for innholdet i tjenesten. Første versjon ble offentliggjort i desember 2018.
• I 2020 ble det gjort en ekstern vurdering av samfunnsnytten til BarentsWatch. I rapporten som fremlegges konkluderes det med at vi fyller et viktig samfunnsbehov. Videre peker rapporten på at å måle nytten av informasjonsdeling er krevende ettersom det ikke er informasjonen i seg selv, men bruken av den som eventuelt skaper verdier for samfunnet. Av nytte for samfunnet trekkes følgende frem:
  • Sparte kostnader i offentlig sektor
  • Økt overskudd for næringslivet
  • Reduserte miljøkostnader
  • Reduserte ulykkeskostnader
  • Redusert kriminalitet (økt trygghet)
  • Økt tillit
• I november 2021 fikk vi den hyggelige meldingen om en økning av bevilgningen med 10 millioner kroner i budsjettet for 2022. Det var fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran, på vegne av regjeringen, som kom med de ekstra midlene under et besøk til BarentsWatch og Framsenteret.
  
  

  Det er mye trafikk langs kysten vår. Med en ny AIS-tjeneste blir det enklere å få oversikten.

• Nye tjenester kommer til. På jubileumsdagen lanserer vi sammen med Kystverket tjenesten NAIS. Her henter vi data fra Kystverkets AIS-nettverk. AIS-nettverket gir et situasjonsbilde av kommersiell skipstrafikk langs kysten og i norske havområder.
  
  
• I en slik oppsummering er det viktig å påpeke at samtlige tjenester blir videreutviklet kontinuerlig. Ny funksjonalitet legges til og endringer etter ønsker fra brukere er hele tiden med i arbeidsprosessen.

BarentsWatch bidrar til å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi for gjenbruk av data. Vi er en pådriver for at offentlige etater i større grad deler data med ulike brukere gjennom BarentsWatch sine tjenester, og også via egne kanaler.

Informasjon og kunnskap koordineres og videreformidles på en enhetlig måte og legger til rette for økt gjenbruk av data, mer samhandling mellom aktører og forenklet tilgang for flere og nye brukergrupper. Bruk av dataene blir mindre avhengig av brukernes kunnskap om tilgjengelige kilder. Tilgjengeliggjøring av flere data fra samme portal reduser også tiden som går med til informasjonsinnhenting. Vi forenkler arbeidet med å bearbeide og sammenstille informasjon fra flere kilder.

Internasjonal interesse

Kart brukt til illustrasjon i FN-rapporten.

Arbeidet vår har også fått anerkjennelse internasjonalt, blant annet i en FN-rapport fra United Nations Committee of Experts on Global Geospatial Information Management. Her blir arbeidet med Arealverktøyet, og samarbeidspartnerne i prosjektet, trukket frem som eksempel som «best practice» ved bruk av nettbaserte kart. Økt og forenklet tilgang til informasjon som ligger til grunn i forvalternes beslutninger, eksempelvis arealplaner, gir innenlandske og utenlandske interessenter bedre innsikt i begrunnelsen for politiske avgjørelser.

En rekke nasjoner har tatt kontakt, gjerne via Mattilsynet, for å få mer kunnskap om tjenesten Fiskehelse. Internasjonal interesse har det også vært for FiskInfo. Aktører innen fiskeri i USA og Canada ser nytteverdien, og da spesielt rundt dette med rapportering av faststående redskap.

På Palau, en øystat i Stillehavet, jobber etater sammen i kampen mot fiskerikriminalitet. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet.

Basert på våre løsninger for operative etater i Norge lages det også et verktøy for samhandling som kan brukes på tvers av nasjoner. Dette er et norsk initiativ for å styrke utviklingslands evne til å bekjempe fiskerikriminalitet. Vårt bidrag, Blue Justice Community, er en felles kommunikasjonsplattform som setter kystnasjoner i stand til å samarbeide i kampen mot ulovlig fiske.

Sporing og Samhandling brukes også til å avdekke «beaching», det vil si at skip sendes til opphugging på strender Sør-Asia, fremfor godkjente verft. Beaching-aktivitet har store samfunnskostnader både knyttet til person- og miljøskader.

I samfunnsøkonomiske analyser inkluderes kun virkninger som oppstår innenfor egne landegrensene. Det kan derimot argumenteres for at arbeidet har en positiv effekt for Norge i form av økt samhandling mellom norske og internasjonale aktører. Bruk av tjenesten i internasjonal sammenheng er videre med å understreke verdien av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i den norske forvaltningen.