I Ålesund den 15. januar 2014 var det styringsgruppemøte i prosjektet FiskInfo – som har som mål å etablere en helhetlig løsning for digital distribusjon av informasjon til fiskeflåten. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og BarentsWatch, hvor målet er å tilby etterspurte tjenester fra dataleverandørene og BarentsWatch til fiskeflåten.
Klargjør behov
Partnere i utviklingsarbeidet av FiskInfo-prosjektet er Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond, BarentsWatch, forskningsstiftelsen SINTEF og Dualog. I tillegg ønsker leverandører av datakommunikasjonsløsninger for fartøysflåten og Meteorologisk Institutt å bruke prosjektet til å utvikle automatiserte prosesser for produksjon av prognoser som kan distribueres over smal båndbredde. Frysetråleren MS ”Granit” og skipper Ola Inge Grønnevet deltar også aktivt i forhold til krav og evalueringsprosess. Partnerne bidrar både med klargjøring av behovene og selve utviklingsarbeidet.
I tillegg samarbeider Fiskeridirektoratet, Kystvaktsentralen, representanter fra fiskeflåten, og SAM-X-prosjektet om prosjektet. SAM-X er et EPIM-prosjekt som arbeider med å utvikle en kartløsning for internett som skal bidra til å forbedre sameksistensen mellom fiske, olje-og seismikkindustrien. Her vil BarentsWatch blant annet ta utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon om seismikkdata i et tett samarbeid med Oljedirektoratet. EPIM er en non-profit forening som er etablert av og for oljeselskapene som opererer på den norske kontinentalsokkelen.
Bakgrunnen for etableringen av EPIM er behovet for kostnadseffektivisering av samhandlingen mellom de ulike aktørene gjennom effektiv og banebrytende bruk av informasjonsteknologi.
Enklere system for fartøyet
Prosjektets mål er å etablere en helhetlig informasjonsløsning for distribusjon av informasjon til fiskeflåten. Dette vil forenkle administrative prosesser om bord i fartøy og forbedre informasjonskvaliteten på både fartøy og landbaserte systemer.
- Situasjonen i dag er at alle fartøy må forholde seg til et stort sett av grensesnitt og dataleverandører for å innhente informasjon. Noen grensesnitt er også manuelle, som for eksempel innrapportering av redskapsposisjoner til Kystvaktsentralen, sier prosjektleder Ståle Walderhaug ved SINTEF som også leder prosjektet på vegne av BarentsWatch og FHF.
Han forteller at prosjektet vil integrere og tilpasse sentrale informasjonskilder til de mest brukte kartplottersystemene og tilby dette gjennom samhandlingssystemet BarentsWatch. I tillegg vil prosjektet prøve ut forskjellige protokoller for distribusjon av informasjon med sikte på å kunne tilby løsninger som passer til alle sluttbrukere, uavhengig av fartøystørrelse og tilgang på lokal infrastruktur.
- Vi vil adressere to detaljerte hovedmål: å integrere flere typer informasjon i kartplotteren, samt optimalisert informasjonsflyt til og fra kartplotter og fangstdagbok, sier Walderhaug.
Pilotprosjekt
- Vi er svært glade for at BarentsWatch har blitt invitert inn i prosjektet, sier webansvarlig Kjell Knudsen i BarentsWatch.
- Dette er et godt pilotprosjekt for oss, hvor vi blant annet får utnytte klart formulerte brukerbehov når vi nå skal utvikle tjenestebussen i BarentsWatch, med funksjonalitet for ”min side” og data-distribusjon direkte til brukernes spesialsystemer, som blant annet kartplottere, sier Knudsen.
Tjenestebussen er en løsning i BarentsWatch som skal sørge for robust og sikker kommunikasjon og integrasjon mellom BarentsWatch og de ulike partnerne, blant annet med mekanismer for å transformere, øke hastighet og analysere data. Tjenestebussen vil bidra til at data vil kunne gjøres tilgjengelig på ulike etaters og brukeres spesialsystemer, uavhengig av BarentsWatch åpne webportal.
- Meteorologisk Institutt (MET) er sentrale i utviklingen av tjenester, og vil bruke prosjektet til å utvide sin produktbase med prognoser tilpasset sluttbrukers behov. Blant annet vil de levere iskart og værvarsel som en del av tjenestene via BarentsWatch tjenestebuss til kartplotterne. MET ønsker å utvikle automatiserte prosesser for produksjon av prognoser og lettvekts-formater som kan distribueres over smal båndbredde, sier Ståle Walderhaug.
BarentsWatch har som en del av sitt mandat å legge til rette for at norsk industri kan utvikle kommersielle tjenester basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch - det være seg innhold, tjenester eller teknologi.
Åpent grensesnitt
OleX er en stor leverandør av kartplottere til fiskeflåten som satser på brukervennlighet og rask tilpasning til markedet. De ønsker å tilby det beste av informasjon og funksjonalitet til sin brukergruppe, og ser frem til å høste av å delta på dette prosjektet.
Dualog er eksperter på maritim kommunikasjon, og en av verdens ledende tilbydere av dette. De er uavhengig av nettverkstilbydere og utstyrsleverandører, og kan fritt velge blant de beste aktørene på markedet. Det mest kjente produktet er fangstdagboken eFangst – en elektronisk loggbok og rapporteringssystem som brukes av hundrevis av fartøy i Norge og Storbritannia. Denne vil de integrere i løsningen, samt en såkalt bruksvarslingsmodul som er tilpasset den fremtidige infrastrukturen.
- Det er en stor fordel for prosjektet at våre kommersielle samarbeidspartnere har et veldig godt inngrep med fiskeflåten, og mange års erfaring med kommunikasjon over dårlige kanaler. Som kommersielle aktører vil de kunne bruke prosjektet til å styrke sin posisjon i markedet, sier prosjektleder Ståle Walderhaug.
Han understreker imidlertid at løsningene som utvikles i prosjektet ikke vil låses mot enkeltleverandører, men ha åpne grensesnitt slik at andre leverandører kan anvende disse. OleX og Dualog vil kun ha rettigheter på de delene av programvaren som angår deres produkter spesifikt.
- Prosjektet vil fortløpende avklare problemstillinger knyttet til rettigheter, og har et sterkt fokus på åpenhet og standardisering, avslutter Ståle Walderhaug.