Det er trål- og ringnotfisket som skal bli mer miljøvennlig. Målet er færre skader på havbunnen, og mer målretta fiske.
Fra bunn- til semipelagisk tråling
Bunntråling skader havbunnen. CRISP jobber med å redusere slike skader med å utvikle skånsomme trålgir og tråldører uten bunnkontakt. Foreløpig gir semipelagisk tråling like over havbunnen, mindre fangster enn bunntråling, men det jobbes med å øke effektiviteten. Slikt utstyr kan være i bruk innen to-tre år.
Semipelagisk tråling gir ikke bare færre skader på havbunnen. Det gir også færre skader på trålutstyret, samtidig som det reduserer drivstofforbruket.
Bedre sonar
Ringnotfiskere vet ofte ikke størrelsen på fisken i stimen før et kast. Bedre sonar, med høyere oppløsning av de akustiske signalene, skal gjøre det mulig å skille mellom enkeltfisk i stimen. Dermed kan fiskens størrelse beregnes før fangst.
Ny sonar skal også beregne stimens størrelse bedre enn i dag. Slik kan fiskerne unngå fangster som er for store til å håndteres skikkelig.
Nytt sonarutstyr innfases gradvis ettersom instrumentene blir utviklet.
Topplokk for overskuddsfisk
Torsketrålere i Barentshavet har problemer med at de får for store fangster. For å unngå det, ble idéen om et «topplokk» i trålen som kunne slippe ut overskuddsfisk, lansert for to år siden. Allerede nå bruker rundt halvparten av den norske trålerflåten i Barentshavet trål med topplokk.
Fakta:
CRISP står for Centre for Research-base Innovation in Sustainable fish Capture and Processing technology
Havforskningsinstituttet er vertskap for CRISP.
Partnere er: Nofima AS, Scantrol AS, Kongsberg Maritime AS – Simrad, Egersund Group AS, Nergård Havfiske AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag.
– Det har imidlertid vist seg at all overskuddsfisk ikke slippes ut. Derfor skal vi ut med en innleid torsketråler i oktober, for å finne ut hvorfor lukesystemet ikke alltid fungerer etter prinsippet, sier John Willy Valdemarsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, og leder av CRISP.
På lengre sikt, tror Valdemarsen det blir vanlig med lyssatt kamera i trålen. Da kan fisken fotograferes slik at både størrelse og art sees i styrhuset. Det betyr at fiskeren kan redusere uønska bifangst, både ved å slippe ut uønska fiskearter, og fisk under minstemålet, gjennom luker som kan åpnes og lukkes under fisket.
Bedre kvalitet
Det jobbes også med å øke kvaliteten på fisken. Det gjøres ved å designe nye båter som kan mellomlagre levende fisk ombord før videre behandling. Det vil si at fisken kan slaktes levende, akkurat som i oppdrettsanleggene, i stedet for å bli sløyd, filetert og frosset etter å ha ligget død i opptil flere timer.
Valdemarsen tror båter som kan mellomlagre levende fisk, vil være i bruk innen et par år.
– Utfordringen blir å få uttelling i pris. Men jeg tror økt kvalitet vil gi bedre pris for fisken, sier han.