I midten av februar var det øvelse i Sørmarka, den siste av tre større øvelser der mannskaper, politi og innsatsledelse (KO) alle bruker Felles aksjonsstøtte som sitt verktøy.
For utviklingen av denne tjenesten var dette en avgjørende milepæl på veien mot pilotering og reell bruk i aksjoner for søk etter savnet person på land.
– Vil endre redningstjenesten
En rekke aktører fra redningstjenesten i Norge var med under øvelsen der tjenesten Felles aksjonsstøtte ble testet ut.
– Nå står vi på terskelen til noe nytt som kan bli veldig bra. Jeg har fulgt dette prosjektet i mange år, og dette her kommer til å endre den norske redningstjenesten til noe bedre. Dette arbeidet er svært viktig, ikke minst for de som er savna. Verktøyet, og i forlengelsen av det, hvordan vi jobber sammen i framtida, kommer til å gi oss en kvalitativt bedre redningstjeneste, sa Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen, i forkant av øvelsen som fant sted rundt Sørmarka på Siggerud.
Formålet med det nye verktøyet er å redusere tap av liv og helse ved å heve kvalitet og effektivitet i gjennomføring av søk- og redningsoppdrag i Norge. Nå i februar fikk Øst politidistrikt testet om systemet virket sammen med blant annet Norsk Folkehelp, Norske Redningshunder, Røde Kors, NRRL - Norske Radio Relæ Liga. Også Redningsselskapet hadde tatt turen inn i landet for å bistå med to av sine luftputefartøy på innsjøen Syverudtjern.
Følg fartøyet Klaveness i sitt daglige virke her:
Luftputefartøyet Rescue Klaveness var på plass under øvelsen til Hovedredningssentralen og Øst politidistrikt.
Etter to år med utvikling skal verktøyet etter hvert tas i bruk i Sør-Vest politidistrikt som en pilot. Går alt etter planen tas verktøyet i bruk i hele landet i løpet av høsten 2024.
Les mer om utviklingen på Hovedredningssentralens nettsider.
– Vi arbeider for at minimumsløsningen av Felles aksjonsstøtteverktøyet blir såpass nyttig, brukervennlig og robust at den kan brukes fullt ut i et pilotdistrikt. Nå er den testet i KO med alle de funksjoner som har blitt antatt som viktige, forklarer produkteier i BarentsWatch, Anna Karlqvist.
I tidligere øvelser var ikke loggfunksjonen på plass, men det var den nå. Denne testingen var vellykket, og det samme gjaldt for muligheten til å aktivere ressurser fra Felles ressursregister og få fartøysposisjon fra AIS.
Verktøyet er designet for å kunne fungere også med dårlig internett, slik at mannskaper kan se sin egen aktivitet i kartet, også når de er uten dekning. Dette ble også testet i øvelsen.
Pilot klar i april
Med øvelsen fikk BarentsWatch avdekket at det fortsatt er en vei å gå før tjenesten er robust nok til å brukes av alle i en skarp aksjon. Ytelse, stabilitet og feilhåndtering vil bli videreutviklet frem mot pilotstart den 2. april. Da er det ikke bare funksjonaliteten i tjenesten som skal prøves, men også prosessen for opplæring, brukerstøtte og utrulling i de frivillige organisasjonene og politiet.
Tilbakemeldingene så langt er svært positive, og evalueringen av deltakerne fra øvelsen viser at verktøyet både er intuitivt, oversiktlig og effektivt og at tjenesten gi stor gevinst ved samhandling. For BarentsWatch har det vært en lærerik og spennende prosess å få være med på å utvikle dette verktøyet for hele redningstjenesten.
– Som med alle tjenester i BarentsWatch, vil Felles aksjonsstøtte måtte videreutvikles også etter pilotperioden. Bruk blant mange aktører i redningstjenesten vil belyse nye aspekter av behov og funksjonalitet, som igjen kan føre til nye måter å samhandle, og dermed nye behov i et felles digitalt samvirke, presiserer Karlqvist.
På islagte vann er det Redningsselskapet som har ressurser av typen luftputefartøy.
